Tilbake til Amsterdam

Rocken er full av plater som skal være intense, personlige og utleverende. Få av dem passer bedre på denne beskrivelsen enn «Amsterdam Stranded». Ei plate som ble laget av et band som holdt på å gå til grunne, men som fant veien ut av utføret med musikk som høres imponerende betryggende og vakker ut. 20-årsjubileet markeres med to konserter på Rockefeller i Oslo 6. og 7. september.

– De fleste band befinner seg et sted mellom en eksentrisk dysfunksjonell familie, et forfyllet pokerlag og et fotballag som sliter i en lavere divisjon, skrev produsenten Chris Eckman i et essay i innleggsheftet til 10-års jubileuimsutgaven av albumet. Han vil fram til at musikk ikke handler om teknisk perfeksjon, men om de helt store følelsene. Sjelden er disse følelsene blitt formidlet med større overbevisning enn av Midnight Choir på denne plata.

Midnight Choir startet i 1993 som Hashbrowns, et band fra Skien med fast ukentlig engasjement på klubben Gamla i Oslo. Paal Flaata kom rett fra jobben som syngende servitør i Petter Nomes TV-show «Rondo». De kom i kontakt med Chris Eckman fra The Walkabouts, og fant fram til en helt egen lyd, fortsatt preget av americana, men med en europeisk innflytelse som kunne spores tilbake til Scott Walker, Talk Talk og Tindersticks. Resultatet ble noen av de mest inntrengende platene som er laget i Norge: «Olsen’s Lot», «Amsterdam Stranded», og «Unsung Heroine» er en trilogi som forteller deres egen historie. Til sammen gir disse inntrykk av en innesluttet desperasjon med stille optimisme, lagt fram med alt fra majestetisk storhet til forsiktig beskjedenhet.

[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]

– Denne plata handler om å finne roen. I kontrast til den forrige som endte i grus. Sangene gir sammen en følelse av å ha funnet veien hjem. Jeg har gått i grus på grunn av stress selv, det er i korte trekk det sangene handler om, fortalte låtskriveren Atle Bystrøm – også kjent som Al DeLoner – da vi snakket med ham den uka «Amsterdam Stranded» kom ut. Så personlige sanger synger man som oftest selv, men ingen er vel bedre til å formidle disse stemningene enn Paal Flaata, med Norges kanskje aller fineste stemme.

«Amsterdam Stranded» kom på andreplass på Kritikertoppen for 1998, etter Mercury Revs «Deserter’s Songs». Den ble kåret til årets aller beste av Nye Takters lesere. «En genistrek», sto det i anmeldelsen her i avisa. Det var dette Madrugada ble sammenlignet med da de debuterte året etter. Det britiske musikkmagasinet Mojo skrev om «hjerteskjærende melodisk alternativ countryrock» og «spøkelsesaktige store ballader for sene kvelder». Og at Paal Flaata fikk Scott Walker til å høres ut som Little Jimmy Osmond - en beskrivelse vi med all respekt for gruppa stilte oss litt undrende til.

Samtidig som dette skjer er altså Paal Flaata blitt samplet i låten «Somebody Like Me» av artisten 070 Shake, som ga ut EPen «Glitter» i vår, og etterpå deltok på to spor på Kanye West «Ye». Stemmen til Flaata høres ikke i seg selv, men noen takter fra introen til «Life Down Here in Hell» fra albumet «Rain» er bearbeidet og blitt en helt ny låt. Flaata er forbilledlig kreditert for den nye låten sammen med Ben Lorentzen og Christian Nystrøm.

Les også: Stor stemme i nye sammenhenger (Dagsavisen+)

Men hvordan denne koblingen har skjedd er det ingen på norsk hold som kan forklare, bare at forespørselen kom fra plateselskapet Def Jam og siden har gått på alminelig klaringsnivå. Det er ellers et av hip hopens mest spennende trekk, hvordan elementer fra gamle sanger utvikler seg videre og blir til helt ny musikk.