Sondre Lerche på Kongescenen på Slottsfjell under festivalens første dag. FOTO: OTTO ALSAKER PRESTMO/SLOTTSFJELL

Tilbake i Norge med et smell

Det er over ti år siden Sondre Lerche ga ut debuten «Faces Down». Det skal feires stort.

– Det føles rart å si det, men jeg har kommet til et punkt i karrieren der det føles naturlig å begynne å oppsummere alt jeg har gjort.

Når Dagsavisen møter Sondre Lerche på Slottsfjell har han akkurat åpnet på hovedscenen på festivalens første dag. Sola skinner og en åpenbart fornøyd Lerche takker bandmedlemmer og sceneriggere etter endt konsert.

– Med dette startet den norske festivalsommeren for meg. Nå har vi gjort Slottsfjell, så skal vi videre til Nordfjordeid og etter det går det i ett fram til Øyafestivalen, forteller Lerche begeistret.

– Det er jo kjempegøy å få komme tilbake til Norge og holde på sånn!


Familiesamarbeid

Etter å ha bodd og jobbet i New York de siste årene har Sondre Lerche nok en gang blitt hyperaktuell hjemme i Norge. I våres var han både mentor i TV 2-produksjonen The Voice, samtidig som han og artistfetter Lars Vaular fikk en hit med låten «Dårlig Stemning».

Familierelasjonen tatt i betraktning var det nok mange som ventet seg nettopp det samarbeidet, men ifølge Lerche selv lå det aldri i kortene.

– Da vi laget musikk sammen nå handlet det egentlig ikke så mye om at vi er i familie. Vi er jo fettere, men har aldri vært sånn supertette. Det er faktisk gjennom musikken at vi har blitt nære for første gang. Han er fra en annen sjanger, en helt annen verden en min, så det har vært veldig gøy å møtes og å gjøre noe sammen. Utenfor familieselskapene liksom.


Sondre Lerche og Céline Dion

I fjor ga Lerche ut sitt sjette egne studioalbum. Det heter enkelt og greit «Sondre Lerche», noe som enten kan oppfattes som latskap eller som et vitne om egen storhet, da selvtitulerte album vanligvis kun serveres av de virkelig store artistnavnene.

– Hva var tilfellet hos deg?

– Haha! Begge deler. Målet mitt var å finne på noe annet, noe ordentlig. Vanligvis pleier jeg å ha tittelen fra starten av, som et utgangspunkt. Det er kanskje en sangtittel eller et utdrag fra en tekst, men denne gangen var det liksom ikke noe som kom naturlig. Og da ble jeg sittende og prøve, og når man prøver og prøver blir det bare krampaktig. Du mister det inspirerende overskuddet.

– Var det din idé å gå for en selvtitulert variant?

– Nei, det var faktisk manageren min sin. Det første jeg tenkte var: herregud er du gal? Det er jo sånne ting som Céline Dion gjør, liksom. Men jeg kom jo aldri opp med noe selv!

– At skiva bare heter «Sondre Lerche» gjør den kanskje også litt mer naturlig, sier Lerche når han får tenkt seg litt om.

– Man stripper på en måte vekk sminken og staffasjen. Jeg hører jo selv at det narrativet er litt svulstig, men det ligger noe i det. «Dette er meg, naken», liksom. Haha. Spy, spy, spy!

Lerche hevder det uansett var riktig med en småpompøs albumtittel.

– Den utgivelsen føles faktisk like essensiell som «Faces Down» gjorde.

 

Annerledes feiring

Det er nå over ti år siden Lerches braksuksess «Faces Down» kom ut. Siden den gang har artisten etablert seg som komponist for film og er plateselskapssjef i hans egne Mona Records. Med eget plateselskap kommer også større frihet på utgivelsesfronten. I forbindelse med eget jubileum har Lerche derfor valgt å gå for en litt annerledes markering enn det tradisjonelle best of-albumet.

– Jeg skal gi ut de første fire albumene mine på nytt i luksusutgaver. Det blir vinyl, bonusspor, utrolig fine omslag, hele pakken!

Etter det kommer også ut et live-album som har fått tittelen «Bootlegs», samt en notebok med egne låter.

– Kombinasjonen av alt jeg driver med er det morsomste jeg vet. Det er jo et voldsomt privilegium å kunne gjøre så mye forskjellig.