Til Oslo med hip hop og samtids-«powwow»

Elektronika-duoen A Tribe Called Red har for lengst skapt viktige møtesteder som smelter sammen urban og urfolk-musikk. Nå kommer de til Oslo World.

– Det er litt stereotypisk å tenke at vi som urbefolkning ikke integrerer vår musikkform i samtida. Vi eksisterer jo i alle andre vanlige settinger i samfunnet. Vi har en sterk urban identitet, sier Tim «2oolman» Hill, en av de to som per dags dato utgjør A Tribe Called Red fra Ottawa. Konsertene deres sies å ha blitt en institusjon i Canadas livescene.

Les også: – Verden er en brennende krig

Samtids-powwow

De ekseperimenterer med stereotype nordamerikanske urbefolknings-uttrykk, som chanting og trommer og putter de i nye kontekster, fusjonerer det med instrumental hiphop, reggae, moombahton og dubstep. De kaller musikken for ethnic elektronica, eller «powwow-step». «Powow» er betegnelsen for spesielle arrangementer der urfolk møtes for å hedre sin kultur gjennom dans, sang og sosialisering. Og det er det A Tribe Called Red skaper, såkalt samtids-«powwow», for urbane urfolk som liker å klubbe.

– Det er også mye hiphop som har sprunget ut fra rurale og urbefolkede samfunn, forteller den andre i duoen, Ehren «Bear Witness» Thomas.

– Det er mye elektronika som fra før av har implementert elementer av urfolk-musikk, men ikke motsatt. Vi sampler powwow-trommer spilt inn fra ulike sosialiseringer fra vårt samfunn, i vår musikk, men vi har også jobbet med flere andre urfolk og lyduttrykk fra Malawi til New Zealand, fra samer til aboriginere til Australia.

Les også anmeldelse av åpningskonserten: Store stemmer, svært sterke følelser på Oslo World

Nytt og gammelt

Selv vokste de opp med å lytte til mye hiphop og elektronika, og med å titte på musikkvideoer som det meste av resten av sin generasjon.

– Vi har vært inspirerte av alt fra Michael Jackson og Prince, til nyere artister som Kendrick Lamar, og mye elektronika. Som DJ, elsker jeg omtrent all slags musikk, og er veldig opptatt av at vi gir et bidrag, at vi bruker vårt mandat, som representanter fra marginalisert gruppe og dessuten som representanter for folk med flerkulturell bakgrunn, sier Thomas.

Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook!

De forteller at det generelt er mye positive reaksjoner på prosjektet deres, som ikke minst inkluderer det siste albumet «We Are The Halluci Nation».

– Men det er ikke alle som forstår eller interagerer med det at vår demografi er grenseløs, men det er mange unge mennesker som liker dette, og vi har en stor fanbase som består av mange unge mennesker, sier Hill.

– Det er ikke slik at all fansen vår nødvendigvis skjønner i hvilken grad vi gjør noe for vårt samfunn, og ser at vi er stolte over å interagere med vår kultur gjennom musikken vi skaper. Men publikummet vårt vurderer jo også musikken vår etter hva de hører og ser, rett og slett, uten å ta alle referansene. Og det er også fint, at vi kan appellerer på flere plan. For mange kan vi også bety ren og skjær glede og party-rytmer å danse til.

Les også: – Språket har ikke vært borte, det har bare vært fryktelig stille

Tar plass

Men det viktigste for duoen er at de tar sin plass, mener de.

– At vi står som eksempler på at man ikke nødvendigvis må gi opp sin kulturelle bakgrunn og identiteten sin fordi man flytter til en by, eller et annet sted som er annerledes fra der du er fra. Men jeg tror mange tror man må det, for å passe inn i urban setting. Jeg tror mange kan kjenne seg igjen i det, og det var mer sånn før, da jeg vokste opp, sier Hill.

– Hvorfor er det så viktig å representere?

– Vi har alltid vært her. Det er viktig, med tanke på at mange folk i sitt eget hjemland, ikke har hatt eller har den muligheten til å ta plass, og blitt oppdratt slik av omgivelsene sine, mener han.

– Det avhenger jo av hvor du reiser hen. Det er aldri gitt at urfolk-kultur er godtatt mange plasser i verden. Derfor er vi opptatt av å fronte det, og samarbeide med andre urfolk. Vi er opptatt av synlighet. Derfor kler vi oss på måten vi gjør, også. Vi vet at våre urfolk har delt mye av den samme historien med opplevd hatkultur og diskriminering. Vi er opptatt av at vi må bruke den posisjonen vi har blitt tildelt, men også være synlige gjennom videoer, og kampanjer, for musikkscenen er del av det å drive politikk. Selv om vi er en gjeng party-DJ’s, så er dette en politisk handling, avslutter han.

Les også: Disse artistene bør du sjekke ut under Oslo World