Nye takter

Til frontalangrep mot Israel, USA og alle overmakter på Nobels Fredsprissenter

De nærmeste dagene spiller Roger Waters for 35.000 mennesker på Fornebu. Men først kom han til Nobels Fredsprissenter for å snakke med noen få hundre, om musikk og politikk og sånn.

Det er ikke hverdagskost at en artist som selger 35.000 billetter til konsertene sine, setter av en time til å snakke om innholdet i sangene dagen i forveien. Men musikken til Roger Waters er blitt stadig mer politisert. Dette begynte allerede i dagene med Pink Floyd, der man allerede fra «Dark Side Of The Moon» og framover hørte en artist med store bekymringer for verden rundt seg.

På Nobels Fredsprissenter snakket han i en hel time med direktør Liv Tørres og Aftenpostens musikkjournalist Robert Hoftun Gjestad, og hørtes nesten ut som han allerede hadde fått fredsprisen selv.

Roger Waters fortalte først at han begynte å spille i Pink Floyd for å bli rik og få draget på damene. Begge deler gikk sikkert etter oppskriften, men i årene som har gått har sangene han blitt stadig mer radikale.

Hovedverket «The Wall» begynte som et portrett av en rockestjernes personlige eksistensielle problemer. Det har med årene lagt stadig større vekt på krigens redsler, før og nå, fredsarbeid og solidaritet. Vi så det sist Roger Waters fylte Telenor Arena med «The Wall» i sin helhet i 2011 og 2013.  I animasjonen av luftangrepene i «Goodbye Blue Sky» slapp bombeflyene kors, halvmåner, hammer og sigd, davidsstjerner, dollartegn og kjente logoer for biler og bensin.

Se bildene fra Øyafestivalen 2018 (DA+)

Palestina-saken

Waters har vært en iherdig forkjemper for Palestina-saken i mange år. Konflikten med Israel passer godt inn i konseptet rundt «The Wall».

– For oss å sitte her i fredelige Oslo er det vanskelig å forestille seg den desperate situasjonen palestinerne lever i. Vi som tror på menneskerettighetserklæringen kan du ikke tolerere dette. Hvorfor hever ikke alle kollektivt stemmen, og sier at «dette kan ikke fortsette»? Vi blir stadig mer immune. Hvorfor lar vi Israel slippe unna med dette, spør Waters, som bruker begreper som «apartheid» og "etnisk rensning» om konflikten. En retorikk som får noen til å svare med samme ordbruk.  «I kveld forenes jødehat og terrorstøtte på Nobels fredssenter» står det nå  i en melding på nettstedet til interesseorganisasjonen Med Israel for fred, som på forhånd reagerte sterkt mot arrangementet.

Med fjorårets album «Is This The Life We Really Want» tok Roger Waters begrepet «samfunnskritiske sanger» til et nytt nivå. Tittelsangen beskriver en verden der egen suksess ikke er god nok, den må også omfatte andres fiasko, med frykten for utlendinger som det fremste våpenet for å holde folk på plass. Grønland renner ut i havet, journalister råtner i fengsel, studenter blir plutselig overkjørt, og hver gang teppet går ned for et uskyldig liv er det fordi vi sto stille og likegyldige og så på. Når denne mannen lager en sang som heter «The Most Beautiful Girl In The World» handler den om ei jente som ble drept i et rakettangrep i Jemen.

Den nye turneen heter «Us + Them», etter en av sangene på Pink Floyds «Dark Side of The Moon».

– Vil ødelegge oss

– Jeg var fem måneder gammel da faren min ble drept i 2. verdenskrig.  Verden hører et ekko fra den tida igjen nå. En verden der mange ledere er bestemt på å ødelegge oss med innstendig krigføring. Derfor sender jeg et sterkt budskap med disse «Us +  Them»- konsertene: Det er ikke noe «oss» og «dem», det er bare oss, sier Waters.

– Når jeg synger videre i denne sangen, «down and out/ It can’t be helped», så stopper jeg ofte og sier til publikum at verden kan hjelpes. Tre prosent av pengene som brukes på å drepe folk kan mette alle som sulter. Først når alle er varme og trygge kan de sette seg ned og tenke, «kanskje jeg skal lære meg å spille gitar». Dette er min største kjepphest: Krigføringen tjener bare noen svært få. Den har ikke noe med ideologi å gjøre. Vi må ta til gatene, kreve av lederne at pengene de nå bruker på jagerfly må gå til skoler, til eldre, til et samfunn med et kollektivt ansvar for å elske og respektere hverandre, mener  Waters.

Les også: Hyller Joni Mitchell

«Animals»

På den nye turneen er et par av sangene fra mesterverket «Animals» tilbake i konsertene, sangene «Dogs» og «Pigs» som er inspirert av George Orwells «Animal Farm»:

– Når det kommer til politiske ideer er H.G. Wells, Aldous Huxley og George Orwell fortsatt de beste forfatterne. Jeg har tvunget barna mine til å lese dem, «The Time Machine», «Brave New World» og «1984». Etterpå fikk de klare seg selv, humrer han.
Waters snakket seg varm om Syria (han tror at  det påståtte angrepet med kjemiske våpen i Duma var oppdiktet, for å få et påskudd til et vestlig rakettangrep), og om USA (hvem bryr seg om russisk påvirkning av valget? USA har rigget valg i andre deler av verden i hundrevis av år, det er en del av utenrikspolitikken deres»).

– Jeg er bare en enkel rock’n’roller, påsto Waters selvironisk mot slutten av seansen. Til slutt framførte han en enkel versjon av «Broken Bones» fra det nevnte seneste albumet, med fire sangere og musikere fra bandet sitt. Denne ble så godt mottatt han faktisk kom inn og sang enda en sang, «Mother» fra The Wall. Den der han spør «mother, shall I trust the government?» Sist han spilte på Fornebu kom det da opp et stort  «ikke faen», på norsk, på veggen bak ham.

Det er fortsatt noen billetter igjen til konsertene på Telenor Arena..

Mer fra Dagsavisen