5
The No Ones
«The Great Lost No Ones Album»
Yep Rock
En av de mest annerledes festivalene som er avlyst er Ice Station Vadsø, som skulle gått av stabelen forrige helg. Med en forsamling av kulthelter og noen større stjerner man ikke ser i utkantstrøkene hver dag. Det var her gruppa The No Ones møttes for noen år siden. To medlemmer av norske I Was A King, Frode Strømstad og Arne Kjelsrud Mathisen, og to som vi forbinder med R.E.M., Peter Buck og deres turnégitarist Scott McCaughey.
:quality(70):focal(955x745:965x755)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/JPB5SOAA5DFPLJJP44USPU7THI.jpg)
Buck var altså en gang gitarist i verdens største band. Strømstad hadde lenge «vanlig» jobb i etasjen over Nye Takter-kontoret. Han var å treffe i heisen rett som det var. Strømstad altså, ikke Buck. Det er altså en viss forskjell i stjernestatusen innad i bandet, men musikalsk er de langt nærmere hverandre.
Les også: Hvilke artister har fått toppkarakter av Dagsavisen hittil i år (Dagsavisen+)
Det er Scott McCaughey som står fram som frontmann i The No Ones. Her er det gitardrevet kraftpop i lange baner, slik vi også kjenner fra hans The Minus 5. Med sanger som er godt over gjennomsnittet i rocken ellers.
Som et plaster på såret for festivalen som ble avlyst kommer en sang som heter «Sun Station Vadsø». En stille stemningsrapport, full av reinsdyr og midnattssol. Til slutt, i «Turn Again», synger de «turn, turn, turn» som om de skulle være The Byrds. Og der ligger også litt av grunnlaget for hvor de kommer fra.
Les også: 70.000 fulgte konserten hans hjemmefra
Unge mennesker i dag vil ha sine egne gitarband. De kan imidlertid godt ha noe å lære her. For dem som har fulgt med en stund er The No Ones et utmerket eksempel på sjangeren på sitt beste.