Ståle Storløkken
«The Haze of Sleeplessness»
Hubro
Ståle Storløkken, ofte omtalt som «Stoken» i indre kretser, har vært en viktig spiller i norsk musikk i 30 år. På den kjente jazzlinja i Trondheim startet han gruppa Veslefrekk, som senere utviklet seg til Supersilent, og som holder på til denne dag, etter 14 album. Han har samarbeidet tett med Terje Rypdal, Motorpsycho og en lang rekke andre, og briljert på fire album med gruppa Elephant9. Så sentralt som han har stått (eller sittet, der ved tangentene), er det rart at han aldri før har kommet med et album som er bare hans eget.
Hva vil han gjøre nå som han har et helt album å rutte med for seg selv? Kommer det til å bli preget av forbilder som Chick Corea eller Keith Emerson? Svaret er nok «ingen av dem», for Ståle Storløkken gjør ingen forsøk på å presentere et altomfattende bilde av alt han kan. I stedet et dette en gjennomført studie i en bestemt stemning og stil, som gir meg nostalgiske minner om den tyske syntetiske musikken fra 70-tallet. Bare tittelen på åpningslåten «Prelude To The Haze Of Sleeplessness» gir meg en følelse av «Mysterious Semblance at The Stand of Nightmares» og Tangerine Dream, men her kan alle skape sine egne assosiasjoner.
:quality(70):focal(955x745:965x755)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/75KUAH2IHYWLU7HAHF7I33JAPM.jpg)
I tillegg til flere generasjoner med synther spiller Storløkken tangentinstrumenter som mellotron, hammondorgel og Fender Rhodes, begreper som alltid ser bra ut på papiret. Her låter det også bra på plate. Og hva er det som høres på den korte «Reality Box», er det bare tangenter som ikke er forbundet med noen forsterkende lydkilde? Uansett, her går alt opp i en høyere enhet.
Albumet bygger seg opp mot to lange spor mot slutten: «Skyrocket Hotel» er majestetiske lydlandskaper i grenselandet mellom symfonisk synth og dunkel støy. «Nitro Valley» begynner stille, men er snart dominert av skjønt speisa skurr, også slik at vi kunne tro at det var fuzzgitar innblandet, hvis det ikke var Ståle Storløkken vi hadde med å gjøre.
«Haze Of Sleeplessness» er en helhetlig god halvtime med eventyrlyst, godt egnet til å stenge resten av verden ute, og synke inn i stemningene, i sine egne tanker og sin egen følelse av stor, vakker musikk.