Takk og farvel til Eddie and The Hot Rods

Året var først 1975. Noe manglet i rocken, et større utløp for energien som var der til å begynne med, men som hadde forsvunnet i mer ambisiøse, ofte selvopptatte utspill fra store deler av forsamlingen. I en liten landsby på ei øy nede i Themsen var det fortsatt noen som gjorde motstand. Fra Canvey Island kom en bølge av ny energisk rock, med Dr. Feelgood i spissen, og Eddie & The Hot Rods like etter. Med musikk inspirert av gammel energisk rhythm and blues, framført med et pågangsmot som fikk den til å høres helt ny ut.

Eddie var i begynnelsen ei dukke gruppa hadde med på scenen, som de fort syntes ble for dum å dra rundt med, men navnet var godt nok til å beholde. Barry Masters var den energiske frontmannen i Eddie and The Hot Rods. Bare bildene av ham fra konsertene var beviser gode nok på at dette gikk varmt for seg.

[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]

Eddie and The Hot Rods platedebuterte med singelen «Writing on The Wall» tidlig i 1976, som et mellomledd mellom den gamle pubrocken og den kommende punkrocken. Sex Pistols gjorde en av sine første spillejobber i London som oppvarmingsgruppe for Eddie and The Hot Rods, og klarte å ødelegge anlegget deres før de var ferdige. Joe Strummer i pubrockgruppa The 101’ers fikk også se Eddie og de, like det han hørte, og gikk videre med the Clash. Dette var tider, dere.

Da Barry Masters døde plutselig onsdag, 63 år gammel, var det mange som kom til å tenke over hvor viktig denne gruppa var. Jeg var i hvert fall selv stor fan av Eddie and The Hot Rods i 1976.

De hadde et enda mer ungdommelig utstråling enn Dr. Feelgood, mens vi ventet på noe enda mer arrogant og uhøytidelig. Jeg hører om igjen nå på deres EP «Live At The Marquee» fra 1976, og blir like imponert. Fire gamle rhythm and blues-blueslåter i levende live igjen, Thems «Gloria» og Stones’ «Satisfaction» i en medley, Question Mark & the Mysterians’ «96 Tears» og Bob Segers «Get Out of Denver» hver for seg, spilt med minst like stor energi som noen hadde gjort før.

Les også: Brenn: Rock i full fyr (Dagsavisen+)

I 1977 fikk Eddie and The Hot Rods siste største hit med «Do Anything You Wanna Do», et herlig stykke obsternasig sommerpop, som huskes nesten like godt som «Pretty Vacant» med Sex Pistols og «Gary Gilmore’s Eyes» med The Adverts: «Tired of doing day jobs/With no thanks for what I do/I’m sure I must be someone/Now I’m gonna find out who». Filosofi ble ikke mer tidsriktig enn dette i 1977. Denne, og mange av de andre sangene var skrevet sammen med manageren Ed Hollis, broren til Mark Hollis i det senere Talk Talk, faktisk.

Eddie and The Hot Rods holdt det gående litt av og på i årenes løp. Grunnleggeren Dave Higgs døde i 2013. Barrie Masters var eneste originalmedlem igjen til slutt. Så stor som interessen er for disse årene kommer nok gruppenavnet til å dukke opp igjen på nostalgifestivaler i årene som kommer.

Originalene kan vi bare høre igjen på plate. På strømmetjenestene er Eddie and The Hot Rods best på samlealbumet «Do Anything You Wanna Do», med sangene fra de beste 70-årene deres i kronologisk rekkefølge. Gjør det du må gjøre ...