Sylvaine skriver musikkhistorie

Sylvaine er som første kvinnelige artist nominert til Spellemannprisen i metalkategorien.

Siden metal ble egen sjanger i Spellemann i 2001, har det aldri vært en kvinnelig artist nominert. Tidligere, da kategorien i årene 1997–2000 het hardrock, finner man kvinnelig innslag kun i bandet Ram-Zet, nominert i 2000. Dermed er Sylvaine, alias Kathrine Shepard, en sjelden fugl.

– Hun er historisk som den første kvinnelige soloartisten nominert for en Spellemann innen metal og hard rock, sier Guro Juul Andersen, pressesjef i metalfestivalen Midgardsblot og tidligere redaktør av Metal Hammer Norway.

– Men Sylvaine, som er en fantastisk musiker som har laget en strålende plate, er unik uansett kjønn: For jeg kan heller ikke minnes noen mannlige soloartister som har skrevet all tekst og musikk, spiller de fleste instrumentene og har produsert et album som har blitt nominert til Spellemannspris heller! påpeker Andersen.

Paris-basert

For Sylvaine skriver alt så vel som å spille nesten alle instrumenter selv. «Atoms Aligned, Coming Undone» er hennes tredje skive ut siden 2014, og som vanlig har hun også egenhendig arrangert og produsert platen.

– Jeg liker å være med på å skape alle lagene i musikken. Jeg ville dette skulle være en personlig plate, og den blir enda mer personlig når jeg står for hele uttrykket alene, sa Kathrine Shepard til NTB da hun slapp debutplaten «Silent Chamber, Noisy Heart» i 2014.

– Det eneste jeg ikke spiller, er trommer. Det gjør faren min, Stephen, og kjæresten min, Stéphane!

Sistnevnte er fransk musiker og årsaken til at Sylvaines musikk blir til i spennet Paris-Oslo. Kathrine Shepard tok artistnavnet Sylvaine inspirert av den franske poeten Paul Verlaine så vel som ordet for skogsånd, sylvan.

Bygd opp gradvis

Nå har også Spellemann fått øynene opp for Sylvaines musikk. Da årets nominerte til Spellemann ble bekjentgjort, fleipet programlederne Tarjei Strøm og Julie Bergan om svartkledde, skumle metalmusikere da kategorien skulle presenteres.

Og mens de andre tre metalnominerte muligens befinner seg nærmere den karakteristikken, kan man ikke krysse av for Sylvaine i de vanlige metalboksene. Få av de tilstedeværende lot til å kjenne henne.

Det tok 27-åringen med et smil.

– Jeg ble veldig overrasket da jeg fikk epost om nominasjonen. Det er en stor ære. Jeg har bygd opp karrieren gradvis, og når ut i verden med musikken min, sier Shepard, som har spilt i Europa, Sør-Amerika, USA, Asia og Australia.

– Ny vår for metal

Runa Strindin er grunnlegger og festivalsjef for Midgardsblot, med lang Inferno-fartstid attpå. Hun sier det rår en ny vår for norsk metal, noe hun tror har sammenheng også med økt tilgjengelighet.

– Musikkonsumet er veldig stort, og sjangrene er ikke så viktige for det nye lyttepublikummet. Streaminggenerasjonen, gjerne kalt millennials, hører det ene øyeblikket på gammel Mayhem for å gå hjem og sette på Kygo.

De nominerte i metalkategorien gjenspeiler til fulle vårblomstringen:

– Beaten To Death, Aura Noir, Obliteration og Sylvain byr på fire svært forskjellige uttrykk for sjangeren, som alle samtidig har en klar, norsk grunntone, sier Strindin, som mener «Atoms Aligned, Coming Undone» er et gjennomarbeidet album som er «enestående i den norske floraen».

– Vil ta mer plass

Men hvorfor er det så få jenter i norsk metal? Guro Juul Andersen sier at selv om hun synes det er «ekstra kult» om det er en sterk, kvinnelig musiker i bandet, synes hun personlig ikke kjønn har noe med kvaliteten på musikken å gjøre.

– Den må stå for seg selv.

Hun påpeker at det finnes flere sterke kvinnelige musikere innen norsk metal, men at det fortsatt rår en altfor skjev kjønnsfordeling.

– Jeg tror jeg det fremdeles ligger en redsel for å ikke være god nok. At man ikke stoler på egen dyktighet, men sammenligner seg med andre og tnker på hva man ikke kan i stedet for det man kan. Det er nok derfor denne sjangeren ble – og fortsatt er – så herredominert.

Guro Juul Andersen mener «flink pike»-syndromet, som hun sier har hatt beinharde røtter i metalen, blir revet vekk når nye generasjoner melder seg.

– Spesielt innen punken har vi unge jenter som ikke er redde for noe, som tør å gi litt faen og bare smelle på. Jeg har absolutt troen på at jentene kommer til å ta mer plass! (NTB)