Nye takter

Susannas reise mot mørkets hjerte

Vakrere og skumlere «hageparty» enn de Susanna Wallumrød arrangerer kan man knapt tenke seg.

Dagsavisen anmelder

5

KONSERT

Susanna & The Brotherhood Of Our lady

Victoria, Nasjonal Jazzscene

Oslo Jazzfestival

Susanna Wallumrøds sceneframføring av verket «Garden Of Earthly Delights», opprinnelig skrevet på bestilling til Vossajazz, gir rom for både uhygge og ekstase i ellers blendende vakre komposisjoner bygget på over 500 år gamle forestillinger rundt verdslig synd i spranget mellom himmel og helvete. Konserten på Victoria Nasjonal Jazzscene under Oslo Jazzfestival ble en oppvisning i hvordan hennes stramme regi over egen musikk åpner opp for et rikt og yrende lydbilde, som med instinktiv presisjon maner fram de urovekkende kontrastene mellom godhet og ondskap. Det ble en reise inn i et mørke som har slående relevans i vår egen tid, og som åpner for utallige assosiasjoner. Slik viser Wallumrød nok en gang hvordan hennes musikalske visjoner ikke lar seg binde til tid eller sted. Det er dypt menneskelige impulser som ligger til grunn for musikken hun skaper, ikke minst i dette verket som bygger på århundrelange forestillinger og sannheter om hvem og hva vi er.

Les også: Den største festivaluka (Dagsavisen+)

Premissene for framførelsen «Garden Of Earthly Delights» – Lystenes hage – er den samme kvintetten som den allsidige artisten samlet sammen for bestillingsverket i 2017 og døpte Susanna & The Brotherhood Of Our Lady. Tidligere i år ble det utgitt i albumformat. Rundt Susannas egen vokal og piano lar hun bandet befolke den myldrende hagen som er rammen for hovedverket til den nederlandske kunstneren Hieronymus Bosch (ca. 1450 – 1516). Hans «Garden Of Earthly Delights» er som det meste han malte en altertavle og et triptyk, et tredelt maleri i form av en altertavle som kan lukkes. I åpnet tilstand blir de tre tavlene, bestående av et midtparti og to dører, en visjon av verden og det hinsidige slik Bosch forestilte seg det ut fra datidens oppfatninger, en «hage» i midten der menneskets dårskap utspiller seg i fullt monn, og på sidene Edens hage og det paradisiske syndefallet som fører menneskene lukt inn i klørne på alskens kravlende demoner, som igjen driver dem til Helvete og en evig pine i en middelaldersk torturstank som selv i dag er ufattelig fantasirikt framstilt.

Som altertavlen til Bosch er Susannas verk tredelt. Konserten reflekterer derfor det store spennet mellom håp og uhygge, mellom «City Of Hope» og «River Of Hell», for å nevne to av de sentrale komposisjonene. På scenen sitter hun selv i midten ved flygelet hvor hun også styrer den elektroniske skapelsen, og på sidene, nærmest som i et triptyk, rammes hun inn av henholdsvis Stina Stjern (gitar/kassettspiller/vokal) og Ida Løvli Hidle (akkordion) på den ene siden, og Ina Sagstuen (vokal/effekter/synth) og Natali Abrahamsen Garner (vokal/effekter) på den andre. Betegnelsen Brotherhood er for øvrig avledet av Maria-tilbederne i kulten The Illustrious Brotherhood of Our Blessed Lady, som Bosch var medlem av. Valget sier noe om hvilken dybde Susannas prosjekt har.

Les ogå:Siste kveld på klubben med Hot Club de Norvege   (Dagsavisen+)

Det blir en sakral og mørk time og vel så det der Susannas vokal gjennomstråler det nesten helt mørklagte lokalet, mens musikerne og (de dels verbale) effektmakerne får det til å kravle langs vegger og gulv. Om ikke bildet til Bosch er visuelt projisert på scenen, er forbindelsen til motivene sterkt til stede i Susannas musikk. Hun spenner opp en mektig musikalsk natur, og den avmektige stillheten som brer seg blant publikum blir en perfekt grobunn for de lydmalende detaljene og stemningene i spillet. Det er fantastisk vakkert og storslått, drevet av en stemme som skreddersydd til dette formålet, men også uhyggeskapende. Her ligger bokstavelig talt djevelen i detaljene, i en musikalsk manifestasjon som får oss til å håpe at Susanna og hennes brorskap av søstre på ingen måte har tenkt å begrense sine gjerninger til Lystenes hage alene.