Strømmetjenesten - Karl Strømme Quartet varmer i kulda

Karl Strømme Quintet

«Dynalyd»

Riverboat

Karl Strømme Quintet vil være et nytt bekjentskap for de fleste, selv om medlemmene har holdt på en stund. Trompetist Strømme har spilt med saksofonisten Hallvard Godal i 20 år allerede. De har med seg Per-Arne Ferner (gitar), Trygve Waldemar Fiske (bass) og Per Oddvar Johansen (trommer). Sistnevnte den mest rutinerte i bandet, etter å ha spilt i uendelig mange andre kombinasjoner også de siste 25 årene.

I omslagsnotatene til albumet «Dynalyd» står det at gruppa skiller seg ut fra sine samtidige ved å blande respekten for jazzhistorien med inspirasjon fra flere andre stilarter. En litt underlig påstand, siden det nettopp er dette mange andre innen den norske samtidsjazzen driver med. Karl Strømme & co. plasserer seg derimot innenfor en mainstream tradisjon som mange vil oppfatte som trygg og behagelig.

Ikke at det er noe som helst galt med dette. Dette ensemblet høres svært attraktivt ut sånn som de er. De lager en delikat lyd, med et samspill som både har plass for dynamisk samspill (det er visst dette som er «dynalyd»), og solistinnslag som aldri truer med å gå over toppen. Albumet er spilt inn med Jan Erik Kongshaug i Rainbow Studio, sannsynligvis som et av de siste i sitt slag. Det er vel unødvendig å si at lyden er upåklagelig.

Låtene er skrevet av Karl Strømme selv, mange av dem oppkalt etter stedsnavn, fra Molladalen på Vestlandet til Huk i Oslo. Det går an å leke seg med å se stedene for seg mens man hører musikken. Vakker natur er én ting, men jeg tenker også på svakt belyste jazzklubber av den litt gamle skolen, sent på kvelden, enten bakgrunnen for låtene er norsk folkemusikk eller rytmemønster fra sørligere breddegrader. Aller penest er «Alma», som er en vakker hyllest til bandlederens datter, med et spesielt fint samspill mellom trompet og saksofon, og en forsiktig bossa-takt i bakgrunnen.

Jeg har hørt mye på dette albumet som rekreasjon etter mange lange dager når kvelden siger på. «Dynalyd» er virkelig balsam for sjelen, eller hva det nå heter. En vederkvegelse er forresten en opplevelse av glede, oppmuntring eller trøst.