POP
Sandra Kolstad
«(Nothing Lasts) Forever»
Trust Me Records/Musikk- operatørene
På Sandra Kolstads andre album og oppfølgeren til fjorårets «Crux», får låtene en litt mer finurlig produksjon enn sist. Som på debuten står Kolstad for denne selv, dog med litt hjelp fra impromannen Peter Eldh. Men det strenge klubbuttrykket med den detaljerte lydopplevelsen kan skyldes Souldrops miksejobb, for trommene er spretne, hihaten følger opp, mens skarptrommer og synther er krystallklare. Dessuten er Kolstad denne gangen kanskje enda mer pop? I hvert fall sitter akkordskiftene godt i øret og bryter fint med de til dels monotone rytmene. Plata har et slags vanntema uten at det går i veien for lytteopplevelsen, for her er få påtatte tekstlinjer og unødvendige mellomspill, eller den slags. Flere av låtene har singlepotensial med fengende refrenger mang en radio vil sikle etter. «Do The Dive (Gravity Animals)», med Son Of Light på gjestevers, er en slik. «Circles» kan minne om Proclaimers’ «I’m Gonna Be (500 Miles)» i verset, mens «The Young (Evil) Woman And The Ocean» lener seg mot John Foxx’ elektroniske popperle «Underpass» fra 1980, dog uten å stjele. Kolstad harmonerer mye med seg selv og vandrer med det i et landskap der hun lett kan støte på Fever Ray (som jo godkjente samples på «Crux») etter neste åskam. Dermed har Kolstad igjen levert en god plate.