Nye takter

Stor suksess for Sigrid på Kongsberg

Sigrid er allerede tidlig i sesongen en av sommerens store festivalvinnere. Kongsberg Jazzfestival fikk enda en opptreden full av energi og entusiasme - og selvfølgelig svært gode sanger.

Dagsavisen anmelder

5

KONSERT

Sigrid

Kongsberg Jazzfestival

- Det er deilig å snakke norsk på en konsert igjen, utbryter Sigrid midt i sin opptreden på Kirketorget på Kongsberg. En snartur innom gamlelandet mellom en rekke store festivaloppdrag i sommer, som bekrefter at hun er en artist svært godt utenom det vanlige.

Festivalsommeren er allerede en suksess for Sigrid etter Glastonbury i England forrige helg. En av Europas største festivaler, og dette må ha vært en av de største festivalopptredenene av en norsk artist noensinne.  Vi har sett BBCs opptak fra anledningen. Det er vanskelig å si hvor mange som er til stede, et sted mellom 30.000 og 50.000, og Sigrid tar dem med storm. Men ei jente fra opptakene har konkurrert om oppmerksomheten, der hun synger alle sangene i kapp med Sigrid, i en svært emosjonell tilstand. Sigrid gikk selv ut og etterlyste jenta etterpå. BBC engasjerte seg i saken, nå har de fått kontakt med 13 år gamle Nina, og hun er invitert til neste festival i England.

Det samme engasjementet kan vi ikke forvente av et stort og bredt sammensatt publikum på Kongsberg. Men det er noen som gjør så godt som de kan. På en forhøyet platning for ungdom under 18 står en gjeng svært unge jenter og danser og synger med for full hals. De har forstått hva det vil si å være med på moroa, hvordan festivalstemning kan være på sitt beste. Synd de fleste andre i Norge ser ut til glemme sånt når de blir over 18. Innsatsen til Sigrid selv er det i hvert fall ikke noe å si på.

Det er bare to år siden Sigrid gjorde sin første festivalsesong. Vi merker hvor mye større rutinen er, uten at det går ut over spontaniteten. Hun har en egen evne til å se like overveldet ut over responsen hver gang. Gleden er til å ta og føle på.  Hun begynner like godt med «Sucker Punch», tittelsangen fra debutalbumet som skal komme til å bli framført nesten i sin helhet. . Sangere som har råd til å gå så sterkt ut er det langt mellom. Det kommer fort en roligere en, «In Vain». Framført i perfekt harmoni med korsanger Kristin Skyberg, som har vært en viktig støttespiller for Sigrid hele veien så langt.

Hun gjør nøyaktig det samme settet som på Glastonbury. Ingen grunn til å forandre vinneroppskriften nå, selv om det skuffer meg at min første livefavoritt «Go To War» er ute av det gode selskapet. At hun kan la så gode låter få en pause sier mye om standarden på resten.

Konserten er en stor hitparade, selv om ikke alle sangene er kvalifiserte hits. «Don’t Kill My Vibe» blir selvfølgelig godt mottatt. «Plot Twist» er helt formidabel. Begge er låter som virker skreddersydd for festivalstemning, med store taktomslag og karakteriske oppglødde hah!-rop, som kan få folk til å klappe i hendene.

Sigrid setter seg ved pianoet og roer stemningen hele alene med balladen «Dynamite». Da hører vi at publikum prater mindre enn vanlig på slike «folkefester». Men tempoet skal opp igjen, og konserten går mot slutten med vinnertrioen «Basic», «Never Mine» og «Strangers», før hun setter punktum med «Don’t Feel Like Crying».  En time til sammen, og aldri et kjedelig øyeblikk.

Om en måned spiller Sigrid på Øyafestivalen. Det er forunderlig at hun ikke spiller sist så stor som hun er blitt, men nå får det mer innadvendte alternative rockebandet Tame Impala den vanskelige oppdraget med å følge etter Sigrid på hovedscenen, som Madrugada gjorde det på Kongsberg. Slik det ser ut nå er det en tøff jobb, men noen må vel gjøre den.