Nye takter

Stigende stemning med Sondre Justad

Sondre Justads konsert på OverOslo var en overdådig feiring fra en artist som har nådd toppen av norsk pop.

Dagsavisen anmelder

Bilde 1 av 3

5

KONSERT

Sondre Justad

OverOslo, Grefsenkollen

Kvelden begynner nemlig med Sondre Justad på toppen av taket på miksebua ute i folkemengden på Grefsenkollen. Dette hadde han antydet allerede da han var gjest i «Lørdagsrevyen» forrige helg, så det kom ikke helt overraskende på alle. Men at Justad får et slikt innslag i beste sendetid på TV illustrerer jo hvor langt han er kommet på de fire årene som er gått siden vi hørte ham på konsert for første gang.

Les også: Madrugada: Mektig i parken

Der oppe på det lille taket synger Sondre Justad «Fanga i en drøm». Vel nede på selve scenen sparker konserten i gang for alvor med «Nu har du mæ», en av sangene han slo gjennom med. Vi skjønner at dette er en konsert der mange av sangene kommer til å være såkalte anthems, dette ordet vi ikke klarer å finne en god norsk oversettelse av, men som altså er sånne som høres ut som jublende feiringer av musikkens kraft, med allsang på grensen til det euforiske. I «Tilbake» har han ingen problemer med å slippe noen av linjene, og la publikum bære sangen videre.

Saken fortsetter under konsertinnholdsfortegnelsen.

Sondre Justad spilte disse sangene på Grefsenkollen.

Sondre Justad spilte disse sangene på Grefsenkollen.

En opptreden med Sondre Justad er ikke bare hemningsløs fest. Før han synger «Paradis» kommer en lovtale om ungdommen som har tatt over de politiske føringene i miljøpolitikken i 2018, og gitt nye håp om en bedre verden. Litt senere, før «Vi er ikke sånn», kommer et enda mer eksplisitt politisk utfall, om deportasjonen av Abassi-familien tidligere denne uka.

– Det der er faen ikke greit på noen slags måte. Vi er ikke sånn, sier han, før sangen begynner.

Så er det ut i publikum igjen, heldigvis for å roe det litt ned en stakket stund, med en blåserkvartett i følsomme «Tett inntil mæ». Deretter kommer «Det e over», men har dere sett, nå reiser de en stige der ute, tilsynelatende farlig lealaus når Justad klatrer opp og begynner å svinge i den tiltakende vinden. Det går et gisp av skrekkblandet fryd gjennom den store forsamlingen, men alt går bra, og han blir båret tilbake på scenen av publikum. Det er nesten litt utmattende bare å stå og se på aktiviteten til sangeren på denne konserten.

Artikkelen fortsetter under bildet.

###

Et sjeldent rolig øyeblikk for Sondre Justad. Foto: Mode Steinkjer

Det spreke bandet er med på å gjøre «Gjør det igjen» til et høydepunkt. I «Kanskje en dag» blir vi presentert for den sjeldne kombinasjonen av sanger med autotune og akrobat flagrende over ham på scenen. Dette er en sånn konsert som nesten har alt.

Til tross for at tida allerede renner ut kommer Sondre Justad tilbake for tre ekstranummer. Først den entusiastiske nye folkefavoritten «Fontena på Youngstorget», og til slutt, nesten selvfølgelig selv om han er godt på overtid, «Riv i hjertet», slik at alle må ha fått høre minst alt de kom for, og enda litt til. Det passet liksom helt perfekt at det ble både lyn og torden over Oslo etterpå.

Les også: Bob Dylans rullende torden på film og plate

Artikkelen fortsetter under bildet.

###

Sondre Justad på OverOslo. Foto: Mode Steinkjer

Det passet også ganske bra at den første dagen på OverOslo ble åpnet av Kristian Kristensen. Enda en nordlending, en som også slo gjennom på det samme Bylarm som Sondre Justad for fire år siden. Sangene hans er litt mer stillferdige, og egner seg bedre før den helt store feststemningen setter inn. Selv om Justad og Kristensen er lette å sette i bås sammen (som vi gjør her nå) er de med på å understreke mangfoldet i norsk musikk på norsk, som er ekstra imponerende når det kommer mange tusen mennesker for å høre dem, og skaper den store festivalfølelsen. Denne jubelkvelden på Grefsenkollen er enda en bekreftelse på et kjent fenomen: At det blir en ekstra stor stemning med artister som synger på norsk, med tekster som folk kan, og tar del i med ekstra stor entusiasme. Der artister og publikum går opp i en høyere enhet.