KONSERT
Ayo
Parkteatret, Oslo World
Den tysknigerianske artisten er kjent for lattermilde opptredener, og sjarmerte da også flettene av et pakket lokale med en opptreden som både bød på alvor, musikalsk overskuddsglede og et hjertelig ønske fra Ayos side om at publikum skulle oppleve et par timers virkelighetsflukt. Det oppnådde hun, både gjennom sterke sanger og myke verbale fortellinger om fred og en verden med stengte grenser og steile myndigheter. Tematisk sprang hun fra tenåringsdrap i Ferguson til syke slektninger som ikke fikk visum til Europa før det var for sent. Så får vi heller tilgi at hun som et apropos til manglende våpenkontroll i USA trodde at terrorangrepet 22. juli 2011 fant sted i Sverige. Det var vel det eneste øyeblikket under konserten hvor hun ikke smilte fra øre til øre.
Ayo er en stigende stjerne også utenfor Tyskland og Frankrike, og selv på lavbluss i Oslo, i trioformat, er det lett å skjønne hvorfor. Hun har smittsomme popviser som «Down On My Knees» og fra sistealbumet «Ticket To The World» fantastiske «Who». Hun legger politisk råstoff inn i hip hop-hybrider som «Fire». At den tidligere fosterhjemsjenta, som nå selv er mor, har tatt en politisk dreining er åpenbar, og det er nye personlige erfaringer som ligger bak. Særlig sporet «Fire», som ble en av avslutningslåtene i Oslo etter nesten to timer musikk, mye spontanitet, lek med publikum og prating. Det ustrukturerte er imidlertid bare et skalkeskjul for en væremåte hvor hun smyger seg inn under huden på publikum, både med sine sjelfulle oppfordringer og en «girl power» som henvendte seg til majoriteten i lokalet, jenter som åpenbart kunne sangene utenat. Publikumsfrieren «Girls» tok hun like godt fra trommesettet i mangel av trommeslager i besetningen. Det ble en kveld da gamle fans fikk Ayos kraft bekreftet, mens nye ble trollbundet av hennes helt spesielle tilstedeværelse.