Kultur

Stella og gutta

– Å være positiv er å ha en ærlig, selvsikker, optimistisk holdning, sier Stella Mwangi. Nå står hun i spissen for trioen Pos People.

Av HANNE MAUNO

Hvordan Stella Mwangi og African Sunz kom sammen og dannet Pos People? Jo, det hele begynte med et magisk øyeblikk på en parkeringsplass i Drammen. Det naturlige spørsmålet blir jo da: Hvordan i all verden kan det skje noe som helst av magi på en parkeringsplass? Og så i Drammen, av alle steder?

– Hei, ikke skriv noe stygt om Drammen! Jeg skal snart flytte dit, understreker Kimani Sunz, som utgjør den ene halvparten av duoen African Sunz sammen med makkeren Balita Sunz. Kimani er dessuten den «ordentlige» broren til rapperen Stella Mwangi, og sammen med produsent Vegar «Soulbase» Dahl utgjør de fire Pos People, som under Oslo World Music Festival spiller en kveld på Blå. Det skjer 5. november.

Les også: Håpet i musikken

Sammen i Drammen

Bandet spiller samme kveld som det de omtaler som «det nye stjerneskuddet» MHD, noe de gleder seg stort til. Og hele eventyret med Pos People begynte på en parkeringsplass i Drammen, en maikveld i 2015. Stella Mwangi hadde holdt konsert der, og hadde med seg African Sunz-gutta på scenen. Men det var først etter konserten at den musikalske magien plutselig oppsto mellom de tre.

– Broren min begynte å synge og flowe på ett eller annet, vi andre ble med, og jeg bare: «Herregud, la oss lage en sang på det der! Vi burde ha flere låter som dette», forteller Stella Mwangi. 
– Det var en magisk stund, det var det, nikker broren Kimani fornøyd. 
Etter Drammen ble det musikalsk samarbeid, i disse dager kommer to singler og en EP, med en musikkstil produsent Vegar Dahl beskriver som: «Hiphop fra den gylne perioden, blanda med reggae». På Oslo World Music Festivals egne sider blir det nye bandet omtalt som The Positive People, men i ettertid har de fire bestemt seg for at Pos People høres «mye kulere ut». Men de er ikke flaue over å innrømme at de vil slå et slag for en positiv holdning til livet.

Les også: De største i Midtøsten

Positive

– Så hvor positive er dere, egentlig?
– «Å, ikke vær så positiv, da, dra meg heller ned i søla», tuller Dahl, men legger til:
– I tekstene er det ikke så mye «meg og dama mi og mine problemer». Det er en mer altruistisk holdning til verden.
– Å være positiv er mer enn bare å gå rundt å smile, presiserer Balita.
– De gode og dårlige opplevelsene er begge en del av livet, men jeg kan velge å være positiv uansett hvordan dagen går.
– Vi vil invitere til refleksjon, med oppløftende og energisk musikk, sier Kimani.
– Å være positiv er å ha en ærlig, selvsikker, optimistisk holdning, sier Stella, som selv etter mange år som rapper fortsatt huskes for gladlåten «Haba Haba» i MGP i 2011.

Kanskje er det ikke helt sant at «alt» startet på en parkeringsplass i Drammen. Kjemien og samarbeidet mellom de fire har jo vært der lenge. Kimani og Stella har spilt sammen med far og søsken fra de var små, og begge ble de kjent med Balita da de som ungdommer møttes i organisasjonen African Youth in Norway, der de sammen lærte å skrive tekster, spille og stå på scenen. Søsknene Stella og Kimani kom fra Kenya og bodde på Eidsvoll, mens Balita hadde reist fra Kongo til Kirkenes, før han endte opp på Hadeland.

Les også: Bygdefest på mottaket

Vårt nabolag

– Fra Kongo til Kirkenes, midt på vinteren! Det var en STOR overgang, sier Balita og flirer. Den første tida i Norge bodde han i flyktningmottak, og derfor føltes det ekstra spesielt da Pos People i sommer spilte på mottak både i Valdres og på Torshov, i regi av Vårt nabolag-prosjektet.
Der spilte de for folk fra hele verden, som gjerne har en ensformig og grå hverdag på mottaket. Pos People ble overveldet over den positive responsen, særlig i Valdres. 
– Der oppe dansa de og tok litt av! På Torshov var det mer kos og avslappet stemning, mens i Valdres var hele lokalbefolkningen mobilisert. Det skjer nok kanskje litt mindre i Valdres, enn på Torshov, antyder Kimani med et smil.
– Bob Marley har et fint uttrykk: «When music hits you, you feel no pain», legger han til.
– Når musikken kom på, spilte det ingen rolle hvor du kom fra eller hvilket språk du snakket.
 – Det var mange nasjonaliteter der, og noen av dem hadde vært mange år på mottak. Vi traff folk fra både Kenya og Tanzania, som kjente til Stella fra før. Da de så henne på mottaket kan du bare forestille deg reaksjonen, sier Balita.
 – Musikk er glede og bringer folk sammen, konkluderer Stella. 
– Så dere følte dere som skikkelige popstjerner i Valdres?
– Ja! Det var deilig, sier Balita.

Mer fra Dagsavisen