Stargates jukkeshow over Oslo

Stargate laget fest til ære for seg selv, men som hovedpersoner var de selv fraværende under konserten på OverOslos siste dag.

Nye takter

3

KONSERT

Stargate med OnklP, Unge Ferrari og Ylvis

OverOslo

 

De kom seg fra lille Norge til Los Angeles – og nå er de altså av en eller annen grunn i Grefsenkollen, nærmere bestemt finalenummeret til årets Over Oslo.

Dagsavisens dekning fra OverOslo: Se bildene fra OverOslo

20 år har det også gått siden de debuterte sammen som produsenter. Men nå har de altså beslutta at det var en god idé å selv bli artister. Debutsingelen «Waterfall» kom i mars i fjor, men det var Pink og Sia som stod for vokal. Men er Stargate-Eriksen og Hermansen så interessante personligheter at det er smart å prøve å stikke de to hodene mer frem enn artistene de lager musikk for? Stargate er noe jeg først og fremst assosierer med den puben med mest sjel på Grønland. Duoen Stargate, derimot, er mest kjent for musikk uten sjel. De representerer en type industri der tekstinnholdet kommer like mye fra hjertet som en middag fra Fjordland. Som en kompis påpekte her forleden: Du får ikke lov til komme fra Askim og samtidig lage god musikk.

Les også: Gabrielle oppi himmelen

Tor Erik Hermansen er riktignok fra Askim, og sammen med trønder-makker Mikkel S. Eriksen, har duoen likevel prestert å holde produksjonsfortet sitt intakt. Og selv om det var Stargate-trollet som klekket ut «Living My Life Without You», den låta Stig Van Ejik ikke akkurat kom så langt med under Eurovision, er Stargate angivelig de eneste norske produsentene som har vært mest involvert i produksjoner som har toppa Billboard Hot 100-lista. De er gode på å lage glatt musikk som også har en retorisk overbevisningskraft om at uttrykket også har sjel. Det skyldes sannsynligvis i stor grad at de har fått til gode artist-samarbeid.

Les også: To av de største

På CV-en over samarbeidspartnere står de største, ikke bare målt i kleine klikk, men også rent kvalitetsmessig. De lagde «Irreplaceble» for Beyoncé. De står bak flere av Rihannas største hits - «Diamonds», «Rude Boy», «Only Girl in the world» og «What’s my name?», de lagde Wiz Khalifas «Black & Yellow», produserte «Sexy Love» og «So sick» for Ne-Yo. Men gjennombruddet kom på 00-tallet, med den britiske gruppa S Club 7 - og ei rekke låter for britiske listetoppere som Blue, Billie Piper, Mis-Teeq og Hear’say.

Les også: Gåte amok på OverOslo – se bildene

«Dere kunne vært hjemme og sett på Netflix, men dere er her med oss» ropes det fra scenen. Det kunne kanskje ikke bli mer ironisk, for hvor langt unna er vi egentlig unna en utendørs playback-fest? Et tenkt Stargate-show med et tjukt knippe av deres artister på raideren, det hadde sikkert vært ganske stas. Men hva er poenget med å blåse seg opp som «artist», når det eneste som løfter Stargate denne kvelden, mer enn et digert anlegg fra et sedvanlig russetreff, er de snaue 10 prosentene av live-fremføringer gjort av andre enn dem selv – korte gjesteopptredener fra Jaa9 og OnklP med «Glir Forbi», sistnevnte og Unge Ferrari med «Folk er fake», og Ferrari med «Hologram», før avslutningen med Ylvis' stjernenummer «The Fox». Jeg vet ikke om jeg helt skjønner premissene for kveldens avslutningsact fra hovedscenen. Er det konsert eller dansegulv?

Les også: Svever over Oslo

Det skjer noe med ei låt når artisten selv ikke er tilstede til å fremføre den. Dermed risikerer Stargate helt fint selv å punktere sine egne låter. Da hjelper det heller ikke å resirkulere den der video-hilsenen fra Chris Martin fra VG-Lista topp 20 dagen i forveien, for å skape mer «live-effekt» til det timeslange jukkeshowet med briefing av tidligere materiale – som forresten også består av andres produksjoner, til fleres forvirrelse.

Jovisst er det folkelig, folkens. Trygt og populistisk, ei heller har man noen som helst forventning til at dette skulle utfordre live-formatet, også selv om de spiller litt keys og skrur litt der oppe bak teppet av tung røyk, lyskastere som peker publikum i ansikter, og veggen av flammer som skaper et gap mellom produsent-duoen og publikum. Og her kommer jeg også til poenget: Folk danser ikke noe mindre av at Stargate-Eriksen og Hermansen ikke er tilstede og skrur knottene sine. Det er ikke Stargate man kommer for å se, om man overhodet ser etter dem, der de fortsatt femstår like anonyme som tidligere. Skulle man heller trukket seg tilbake, som de produsentene man er, og latt artistene gjøre den der live-jobben fremover?

Les også: Supertramp i klaveret