Nye takter

Sørgelig vakkert med Beth Gibbons

Portisheads sanger Beth Gibbons er solist i en ny- innspilling av vår tids mest populære symfoniske verk.

Dagsavisen anmelder

5

Beth Gibbons/The Polish National Radio Symphony Orchestra/Krzysztof Penderecki

«Henryk Górecki: Symphony no. 3 /Symphony Of Sorrowful Songs»

Domino

###

Vinteren 1993 ble den tredje symfonien til den polske komponisten Henryk Górecki (1933 - 2010) en salgssuksess i Storbritannia. Den var en innspilling med London Sinfonietta, dirigert av David Ziman, med Dawn Upshaw som solist, som tok albumet opp i de øvre lag av den britiske albumlista. I Arbeiderbladet gjorde vi et poeng av at albumet plasserte seg bedre enn de nye platene til både Mick Jagger og Paul McCartney, som kom ut samtidig. Populariteten tilskrives radiostasjonen Classic FM, som spilte verket hyppig etter oppstarten høsten 1992.

Dette skjedde pussig nok samtidig med at gruppa Portishead begynte forberedelsene til sitt første album i Bristol i England. Vi skal ikke trekke forbindelsene lenger, men sannsynligheten for at gruppa hørte denne musikken når de bygget opp sine atmosfæriske, dramatiske lydflater er definitivt til stede.

Portisheads sanger Beth Gibbons er nå solist i en ny framføring av det store verket. Dette kom i stand da Portishead spilte på en festival i Polen, og arrangøren bemerket at det kunne være spennende å høre henne som sanger i Góreckis 3. symfoni. Drømmen ble etter hvert realisert, med Polsk Radios symfoniorkester, og dirigenten Krzysztof Penderecki, som selv er en betydelig størrelse i samtidsmusikken. Opptaket er gjort på en konsert i 2014, men er først nå kommet på plate.

Góreckis 3. symfoni har undertittelen «Sørgesangenes symfoni» (Symfonia piesni zalosnych»). Den bygges opp rundt en enkel folkemelodi som bygges opp til et stort klimaks, med religiøse tekster fra middelalderen, i tillegg til et dikt som ble skrevet på en fengselsvegg av en Gestapo-fange i Zakopane i Polen i 1944, og en gammel folkesang. Første og tredje sats er sunget fra perspektivet til foreldre som har mistet sine barn, den andre av et barn som er skilt fra sine foreldre.

Beth Gibbons stemme er en kontraalt. Musikken er komponert for en sopran, som ligger høyere i registeret. Hun måtte ta noen ekstra sangtimer, og noen timer i polsk uttale, siden hun ville framføre teksten på originalspråket, kjenne innholdet og betydningen. Man trenger imidlertid ikke å kunne polsk for å forstå følelsene i uttrykket. For oss som ikke er skolert i faget høres det ut som Gibbons har gjort jobben godt, med stor innlevelse. At hun ikke synger med den samme naturlige elegansen som andre har gjort før henne forsterker bare sårbarheten.

Det gir ikke mye kredibilitet å si at jeg hørte mye på Góreckis tredje den gangen symfonien ble alminnelig kjent – til og med live i London. Dette er klassisk crossover, ikke fordi den lefler med moderne virkemidler, men i den forstand at musikken også appellerer de som ikke lytter mest til klassisk musikk. Er det noe galt i dette? Med en kvalifisert popstjerne ved mikrofonen blir interessen neppe noe mindre. Góreckis tredje symfoni er uansett noe av den vakreste, mest sørgmodige musikken jeg kan huske å ha hørt.