Julia Holter er kritikerfavoritt i Norge, og holdt en god konsert på Øya.

Snakket Julia Holter i senk

Julia Holters musikk fortjener et lyttende publikum. Det fikk hun ikke på Øya.


4
KONSERT
Julia Holter
Øyafestivalen, torsdag

Det er ikke noen drømmeoppgave å spille i ettermiddagssola på den første varme Øyadagen, men Julia Holter ble regelrett snakket i senk av et publikum som var mer opptatt av å sosialisere enn å lytte til eterisk singer-songwriterpop. Midtveis mellom miksebordet og scenen hadde man Holters vakre vokal og tangenter foran seg, bak og på sidene en vegg av det man på godt gammelt radiospråk kaller sorl, eller naturlig bakgrunnslyd om man vil. Nå skal det sies til Øya-publikummets forsvar at Julia Holter ikke innbyr til verken andakt eller utagerende festing, men spiller sine tekstfokuserte sanger der humoren ligger godt gjemt mellom melankolske melodilinjer, holdt oppe av fiolinisten Deanna Maccabe og ståbassist Devin Hoff. Særlig førstnevnte trår til når konsertsettet går i retning tidlig Holter, da kunstscenen var synonymt med konsertscenen.

Les også: Alt om Øya 2016

Den nye platen «Have You In My Wilderness» danner utgangspunktet for Julia Holters sommerturné, med låter som er mer tilgjengelig enn på hennes tidligere utgivelser. Albumet ble kun slått av Susanne Sundfør når norske kritikere kåret sine favorittalbum fra 2015 i Nye Takters årlige kritikertoppen. På mange måter er det samsvar mellom de to artistene rent kunstnerisk sett. Begge tar utgangspunkt i tangenter, og begge behersker de formidlingen av underfundige, likevel voldsomme historier om kjærlighetens irrganger uten å bite seg fast i den absolutte bunnen. I sanger som «Betsy On The Roof», «Vasquez» og «Make Me Over» nådde hun gjennom.

Les også: I Julias drømmehage

I konsertsammenheng er det fortsatt kunstmusikken i skjæringspunktet mellom jazz, fusjon og avantgardisk pop som ligger som premiss, men hennes klokkeklare og bevegende vokal løfter sangene opp på et nytt nivå, noe som særlig blir tydelig i nydelige og avsluttende «Sea Calls Me Home». Det krever imidlertid konsentrasjon – fra publikums side – som sikkert heller ville sett henne i et mørkt konsertlokale en hustrig høstkveld enn på et Øya i arrogant post-sommermodus.

Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook!