Nye takter

Slim Shady er tilbake! Plateanmeldelse: Eminem «Music to be Murdered by»

Plutselig var et nytt album fra Eminem her.

Dagsavisen anmelder

Bilde 1 av 2

4

Eminem

«Music to be Murdered by»

Aftermath / Interscope / Shady

###

Forrige album, «Kamikaze» fra 2018, viste at det fortsatt bor mye i verdens største rapper. Den gangen var det en kort affære med få spor og punsj i leveringen. Denne gangen er det hele 20 spor, noe som er alt for langt. «Music to Be Murdered By» åpner med at Eminem kaster seg over de som snakket ned nettopp «Kamikaze». Akkurat som da Eminem åpnet «Kamikaze» med å gå løs på dem som snakket ned albumet før det, «Revival». Litt sært kanskje?

Både tittel og foto på albumet spiller på Alfred Hitchcoocks «Alfred Hitchcock Presents Music to Be Murdered By». Han er også samplet her uten at det er helt klart hva Eminem forsøker å fortelle oss denne gangen.
Nøkkelsporet på «Music to be Murdered by» er antivåpen-innlegget i «Darkness». I et valgår kan denne faktisk bety noe der Eminem er nedpå og rapper behersket.
Videoen er samtidig særs effektiv og gjør teksten der Eminem snakker som en artist som skal opptre, men snart refererer til seg selv som en drapsmann som planlegger å skyte ut blant publikum på en festival i Las Vegas, til en skummel affære. Som innlegg i debatten om våpenkontroll er det effektivt å referere til Las Vegas-terroren i 2017. Det kommer enda klarere fram i videoen til «Darkness». Det er ikke alt for ofte musikkvideoer byr på slike sterke inntrykk. Flere av Ems tekster får ofte en ny dimensjon når den akkompagneres av en video. Så også her. «Fuck the Colt 45, I'ma need somethin' stronger. If I pop any caps, it better be off of vodka. Round after round after round, I'm gettin' loaded. That's a lot of shots, huh?», sier han her og den doble betydningen blir bare enda klarere i videoen. Derimot er det veldig rart å ha skuddeffekter på andre spor her, når han er så mot våpen på dette ene sporet? Når det er sagt, så er «Darkness» elegant utført og byr på flere gåsehudøyeblikk.
Gjetselista på «Music to be Murdered By» er litt for lang, akkurat som albumet. Ed Sheeran-samarbeidet «One of Those Nights» er grusomt, for eksempel. Den framstår som rester fra tidligere samarbeid mellom de to burde bare fått ligge i fred. Men Anderson .Paak-samarbeidet «Lock it Up» sitter fint.
Andre gjester gjør også godt fra seg. Royce 5'9", Joell Ortiz, Juice Wrld, Don Toliver og Young M.A for eksempel. Dr. Dre bidrar med produksjon flere steder og lyden er insisterende og fyldig. Flere av låtene framstår litt krampaktig i sitt forsøk på å tekkes alle og vingler mellom powerballader, tradisjonell hip hop, syngerefrenger og pur pop. Snakketøyet er helt i orden, bevares, men må han avslutte nesten alle låtene med å snakke så fort han kan? Det er plent umulig å forstå mye av det som sies her. Litt rart blir det siden Eminem tidligere har gått i strupen på mumlerappere, nettopp fordi ingen forstår hva de sier. Men, men. Sjekk ut slutten på «Godzilla» for eksempel. Det er litt som om Eminem er redd for at vi skal glemme at han til sjuende og sist er en teksnisk glimrende rapper og klinker til hele tiden.
Tematisk er Eminems nye album innmellom litt corny. I «Stepdad» snakker han om hvor jævlig hans egen var. Stefar altså. For det første føles det som at vi har hørt det før, for det andre er det noe sært over det hele. En mann på nesten 50, klager på en stefar han aldri kommer til å se igjen. Så er det hans døde far som får gjennomgå i «Leaving Heaven». Rart er det også da han omtaler seg selv som gjerningsmannen under terroren i Manchester under Ariana Grande-konserten i 2017.
Dog er dette et album som i stor grad framføres av hans alter ego, Slim Shady, og da er det meste lov.