Nye takter

Slå på The Switch

Tre års hektisk aktivitet først, og tre års forberedelse etterpå: Nå har The Switch laget sitt beste album.

Dagsavisen anmelder

5

The Switch

«Birds Of Paradise»

Bangles & Brass

Det fargerike maleriet av frodig natur på omslaget av «Birds Of Paradise» gir meg lyst til å skrive at The Switch er en blomst som stikker opp av Oslos rockegater. De ga ut tre album og to minialbum i rask rekkefølge mellom 2014 og 2016, fikk Spellemannprisen for «The Switch Album», men har nå tatt seg like god tid til å perfeksjonere fortsettelsen som de gjorde med disse fem albumene til sammen. Dette gjør nye underverker.

###

The Switch høres herlig umoderne ut slik som de spiller storslått, melodisk, harmonisk og progressiv pop. Et stort kollektiv med spilleglade musikere. Thomas Sagbråten (sang og gitar), Filip Roshauw (gitar), Tore Flatjord (trommer), Espen Kregnes (bass), Frank Michaelsen (gitar) og Arthur Kay Piene (tangenter). De holder seg også med egen tekstforfatter, Peter Vollset, som fullverdig medlem av bandet, slik som bare Procol Harum og noen få andre har gjort før dem.

The Switch har den uimotståelige kombinasjonen av stort, flott samspill og en rekke fikse detaljer. De er over det hele referansemessig, fra «Blackstar»-tendenser med Beatles-smak i åpningslåten «Eyes Up», til, tja, jeg veit ikke hvor jeg skal begynne i den lange avslutningen «Untakebackable». Likevel setter de hele tida sitt eget preg på musikken.

Arthur Kay Piene er også med på albumet til Fieh, og Christian Engfelt har vært medprodusent på begge. Ellers har disse gruppene ikke så mye felles stilmessig, men begge viser en kollektiv spilleglede, og en oppdatering av gamle formler som er beundringsverdig lett å like.