5
Aurora
«All My Demons Greeting Me As A Friend»
Petroleum/Sony
De mest spennende artistene er de som mer eller mindre bevisst balanserer på kanten til det urovekkende, uavhengig av om det er kunstnerisk eller personlig betinget. I Aurora Aksnes tilfelle nærmer hun seg denne egenskapen gjennom begge faktorene, ikke minst via en musikalsk visjon som bæres oppe av en uforlignelig klarhet i vokalen, og av en poetisk råhet som antyder en annerledeshet som gjør at hun som artist går langt utenpå den etter hvert store likelydende flokken av sfærisk stemmeprakt. For selv om åpningssporene «Runaway» og «Conquerer» åpner med pur pop, avslører også de den lumre nerven som ligger i måten stemmen tangerer avgrunnstemaene på, og senere blir uroen konkretisert, om enn vakkert orientert, som i «I Went To far»:
«I went too far when I was begging on my knees
When I cut my hands so you could stand and watch me bleed
I went too far and kissed the ground beneath your feet
Standing in my blood it was the taste of bitter sweet»
Slike passasjer får demonene i Auroras musikk til å framstå langt mer erfarne enn artistens 19 år skulle tilsi. «All My Demons Greeting Me As A Friend» er faktisk Auroras debutalbum, selv om hun har vært en del av det offentlige rom så lenge at det er vanskelig å tro. Flere singelutgivelser, listeplasseringer internasjonalt, Bylarm, Nobelkonsert, Gramostipend og mye mer har gjort henne til popstjerne forut for albumformatet, og kjente sangere preger da også «All My Demons ...». Coveret antyder at rent overflatemessig er det mer engel enn demon over Aurora, men det vakre bedrar, gjerne lekent som når hun i «Murder song» synger «He holds the gun against my head/I close my eyes and bang I am dead», som i et ekko fra (den Sonny-skrevne) Cher-slageren «Bang Bang (My baby Shot me Down)». Det er lett å framheve det slående vakre i Auroras stemme, men det som gjør henne og musikken interessant er det underliggende og udefinerbare dunkle.
Coveret og den øvrige visuelle utformingen av platen gjenspeiler tekstene og kunne vært hentet fra Neil Gaimans fantasyunivers, med Aksnes selv som en sommerfugl i vinteropplag, eller innesluttet i sitt selvlagde bur. Slik er til dels musikken. Mens vokalen er slående og sterk, med fraseringer som spenner vidt og lekent langs platens tematiske formasjoner, er selve musikken er mer reservert, innkapslet og skjermet inntil den eksploderer i elektroniske, detaljerte lydsprakende tepper. Dette er virkningsfullt og framhever både de iørefallende refrengene og låtenes dramaturgi, som på et hovedspor som «Running With The Wolves». Måten stemmen dupliseres på i «Trough The Eyes Of A Child» eller i den mer komplekse «Into The Water» utslagsgivende for sangenes oppbygning, med lag på lag av vokal og et smygende akkompagnement. Enkelte steder beveger hun seg på kanten av det banale, stemmen er i nærheten av å bli for dominerende og produsentene (og bandmedlemmene) Odd Martin Skålnes og Magnus Skylstad dyrker Auroras vokalen på et nivå som står i fare for å tære på selve låtene. Veien kan være kort fra slagkraftig ynde til enerverende studioakrobatikk. Sammen faller de likevel ned på riktig side.
Les flere musikkanmeldelser på Dagsavisen.nos musikkseksjon Nye Takter
Modenheten og ureddheten Aurora oppviser både som låtskriver og tekstforfatter gjør henne til en helt egen kraft innen norsk musikk. Hun føyer seg inn blant mer erfarne artister som Highasakite og Susanne Sundfør, men med ««All My Demons Greeting Me As A Friend» viser hun en rekkevidde og en vokal personlighet som frigjør henne fra de fleste sammenligninger. Demoner eller ikke, hun vil ønskes velkommen langt utover det en debutant kan drømme om, selv i hennes egne rare drømmer.