Sigrid suser avgårde

4

Sigrid

Vindfruen, torsdag

- Jeg har drømt om å spille på Øya helt siden jeg begynte å skrive. Og nå står jeg her, smilte Sigrid Raabe (20), litt uti konserten torsdag ettermiddag, som ble avsluttet med hennes store gjennombruddslåt «Don’t Kill My Vibe». Den har ført henne ikke bare til Øyas nest største scene og til toppen av radiospillelistene, men også til Roskilde, Glastonbury og en rekke andre europeiske festivaler i sommer. På Øya denne solfylte ettermiddagen det var kommet riktig mange folk for å se henne, vi snakker sikkert opp mot 5.000 her. Men Sigrid Raabe har ingen problemer med å takle dette store formatet, selv om er under et år siden første gang hun sto på en scene med dette bandoppsettet. Hun har allerede vunnet mye sceneautoritet siden vinterens Bylarm, og har mer enn nok fengende låter til å fylle sine tre kvarter. Det er nesten så man bare kan lene seg tilbake og se henne suse avgårde mot stjernene, føles det som.

[ Følg Nye Takter på Facebook her ]

Alt om Øya: Øya 2017 i full gang

Samtidig kan både bandet og låtmaterialet føles noe masete og endimensjonalt. Sigrid Raabe stråler av glede mellom låtene, ansiktet sprekker i store smil. Denne popgleden reflekteres ikke alltid i låtmaterialet, som kan virke strengt, avvisende mer enn inviterende, med mye skudd, kamp og aggressiv retorikk,  fremført med stort alvor og tøff mine. Hun mangler også noe på å oppnå reell kontakt med publikum,   som gjør at folk blir uoppmerksomme når hun synger den fine balladen «Dynamite». Her gikk mange glipp av å høre hvordan stemmen til Sigrid er flottere enn man gjerne legger merke til på radio, hun synger spenstig og modig selv om hun til dels overdøves av bandet sitt.
Men dette er mindre innvendinger: Sigrid Raabe har vokst som artist for hvert steg på veien, denne Øya-konserten var nok et bevis på hennes poptalent.