Nye takter

Sanger i et valgår

Om vinden ifra høyre snart vil snu gjenstår å se.

Dagsavisen anmelder

POP

Mikael Wiehe

«Protestsånger»

Parlophone/EMI

Protestsanger, nå? Hva har alle de andre sangene til Mikael Wiehe vært da? Det vil si, dette er del tre i den såkalte «Decibel-trilogien», og på de to første konsentrerte Wiehe seg om mer personlige anliggender. Nå er det valgår i Sverige, og på tide å si fra igjen.

Albumet begynner i gammel protestsangertradisjon med «Den brända jorden», med kassegitar og munnspill, om å være slått og knekt, og reise seg igjen. Ikke noe nytt i dette, det er til og med den gamle «Stew­ball»/»Happy Xmas (War Is Over)»-melodien som går igjen, men det blir fint likevel.

Mikael Wiehe har med seg fullt band, og blir mer pågående og konfronterende etter hvert. Tidligere har det hendt at det politiske engasjementet kom litt i veien for det musikalske, men her er alt i orden. Wiehe har også med et par gjendiktninger. «Bara en hemlös» er Bob Dylans «Only A Hobo». som ikke har mistet så mye av aktualiteten i årens løp. Han har beholdt den engelske tittelen på Tom Waits’ «In The Neighbourhood», mye av innholdet også, men sunget av en mann fra Malmö får vi nye assosiasjoner rundt sangen. Om vinden ifra høyre snart vil snu gjenstår å se.