Nye takter

Plateanmeldelse: Asmundsen & Co: Gnus

Vidar Johansen har vært en sentral saksofonist i norsk jazz i snart 50 år. Her kommer et album der han spiller noen av sine beste låter fra denne tida. Asmundsen & Co

Dagsavisen anmelder

Bilde 1 av 2

Kvintetten Asmundsen & Co ledes av bassisten Tine Asmundsen. De ga i 2018 ut et album til minne om pianisten Einar «Pastor’n» Iversen. Nå er de tilbake med en hyllest til et av bandets egne medlemmer, Vidar Johansen, som snart har 50 års fartstid i jazzmusikken. «Gnus» fokuserer på en rekke komposisjoner Johansen har utmerket seg med i årenes løp, som han fortsatt spiller med stor innlevelse og entusiasme.

Blant de vidt forskjellige gruppene mange jazzvenner vil huske Vidar Johansen fra er Lotus, Lille Frøen Saksofonkvartett, Out To Lunch, Søyr og Crimetime Orchestra. Da den nye generasjonen i norsk jazz gjorde seg gjeldende mot slutten av forrige århundre falt Johansen naturlig inn i rekkene på det andre albumet til gruppa Element. Han har også vært sidemann i utallige andre sammenhenger.

Tine Asmundsen leder også bandet Lonely Woman, der hun og Johansen spiller med pianisten Rune Klakegg, som også er med videre i en sentral rolle her. Klakegg bidrar i tillegg med utførlige omslagsnotater til albumet. Vi hører også Magnus Aannestad Oseth (trompet) og Terje Engen (trommer). Albumet er spilt inn live for et år siden, i Oslo Konserthus’ lille sal. Det er blitt en liten time med låter der alle musikerne får vise seg fra sine beste sider, ofte med sololøp som setter låtene på spissen.

Tittelsporet som åpner det nye albumet er en låt Johansen spilte med gruppa Kråbøl for 40 år siden, aldri spilte inn, men Rune Klakegg husket den godt nok til at den kunne identifiseres, slik at den får en ny sjanse her. Avslutningen «My Boy» går helt tilbake til (Erik) Balke/Johansen Quartet fra midten av 70-tallet.

Et annet av Johnsen og Klakeggs gamle samarbeid var gruppa Busken Smoul, som var opphav til den stemningsfulle «Her (Aner ikke»). Johansen har et utsøkt godt lag med ballader. Et par andre høydepunkter er de melodiøse nytelsene «Liten frostmåler» og «In A Dream», sistnevnte sannsynligvis den komposisjonen Johansen har vendt tilbake til oftest i årene løp. Til sammen gjør alt dette «Gnus» til et særdeles tilfredsstillende album, som burde appellere ekstra godt til de som etterlyster mer jazz som høres ut som jazz.