Rod Stewart rett i hjertet

Rod Stewart with the Royal Philharmonic Orchestra

«You’re In My Heart»

Rhino

Å legge symfoniorkester på gamle pop-innspillinger, for å gi dem en runde til i markedet, er blitt en egen førjulstradisjon. Elvis Presley, Roy Orbison og The Carpenters er noen av dem som har fått denne behandlingen de siste årene. Det er sjelden dette er strengt tatt nødvendig, og det er ikke disse utgivelsene vi fortsetter å spille med disse artistene

Rod Stewart er fortatt i live, og kunne spilt inn de gamle sangene sine med symfoniorkester på ordentlig. Likevel er det for det meste de gamle opptakene som er brukt her også. Men plata begynner med en helt ny framføring av «Maggie May», roet ned i tempo, med en enda sårere følelse enn før. Denne versjonen får bedre fram spørsmålet som har vokst i årens løp, om «Maggie May» egentlig er en det vi dag kaller en #metoo-fortelling, om skolegutten som føler seg brukt av en opplagt mye eldre kvinne, men fortsatt ikke kan få henne ut av tankene.

Albumet fortsetter med en rekke sanger fra Rod Stewarts aller fineste år. Til glede for gamle venner er det noen av dem som ikke er ofte å høre i allminneligheten, som «Reason To Believe» og «Handbags And Gladrags», men også «I Don’t Want To Talk About It» og «The First Cut Is The Deepest». Det er nesten som jeg skulle valgt dem ut selv. Det er også vært å merke seg at de har tatt med «The Killling Of Georgie», den første sangen av en etablert artist som åpent omtalte hatkriminalitet mot homofile, og som ikke er et opplagt innlag i julekosen.

Albumet er produsert av Trevor Horn. De nye orkesterarrangementene sitter godt, og truer ikke med å overdøve de bittersøte sangene. Men etter de ti første sangene blir tempo og volum skrudd opp, uten et like vellykket resultat. En hektisk duett med Robbie Williams i «It Takes Two» blir litt mye, og Faces’ «Stay With Me» gjør seg nok best som enkel gitarrock. Men albumet kommer tilbake til det gode utgangspunktet til slutt, i den nydelige, «Nessun Dorma»-deriverte nye sangen «Stop Loving Her Today».

I forrige uke ble 75 år gamle Rod Stewart med dette den eldste mannlige artisten som har gått til topps på den britiske albumlista. Den absolutte rekorden til Vera Lynn, 100 år i 2017, kan bli vanskelig å slå. Den siste fredagen før jul holdt også "You're In My Heart" unna for nye album fra yngre krefter som Stormzy og Harry Styles. Det beste er at Rod Stewart ga ut et godt, helt nytt album så sent som i fjor, og stadig bekrefter at han er en av vår tids fineste, mest følsomme sangere.