Rocken reiser seg igjen

Sløtface kom fra Stavanger til Øya for å understreke at rocken lever og har det bra i 2018.

Nye takter

 

5

KONSERT

Sløtface

Øyafestivalen

 

Sangeren Haley Shea i Sløtface ber ikke om oppmerksomhet. Hun krever det. Mange andre artister har mye å lære av  måten hun utfordrer publikum på. Den spenstige poppunken til Sløtface er spennende å høre på i ettermiddagssola på Øya, og får en tilårskommen anmelder til å ønske seg sånn omtrent 40 år tilbake i tid. Om vi hadde hatt et sånt band i Norge i 1978 hadde den lokale rockhistorien sett annerledes ut. Nå hører vi også godt at de har dette internasjonale formatet som gjorde det nødvendig å skifte navn fra Slutface til Sløtface for å komme enda lenger ut i verden.

Slik vant de Øya: Se bildene fra Sløtface-konserten på Øya

Sløtface spiller hardt og fort. De er et band med sterke meninger og sunne holdninger. Dette er ikke så lett å høre i sangene, tekstene kommer ikke akkurat veldig tydelig fram på konsert, men innimellom kommer det noen meldinger fra Haley Shea som antyder hvor skapet skal stå.

Shea ber for eksempel om å få en moshpit (det mest energiske danseområdet foran scenen) med bare jenter en liten stund, i alle fall i ett vers av neste sang, og der fungerer faktisk så godt at hun kaster seg ut blant alle disse jentene og fortsetter å synge. Sanger som «Pitted» og «Shave My Head» holder temperaturen oppe mens sola begynner å gå ned. 

Les også: Alt om Øya 2018

Til slutt inviterer gruppa noen av de ivrigste tilhengerne opp på scenen for å danse med i siste låt, den pågående «Backyard». Akkurat der må jeg ha lov til å si at det var bedre i mine guttedager, da ikke alt var så strøkent sikkert. Nå er det bare et lite kontrollert utvalg av publikum som får slippe til, og det er jo fascinerende å se av noen av dem ikke klarer å la være filme med mobiltelefon selv i en sådan stund. På scenen med Sløtface, da må det gå an å fortape seg i øyeblikket.