5
Chris Robinson Brotherhood
«Barefoot In The Head»
Silver Arrow
Dette albumet kom i høst, men er verdt å minne om siden Chris Robinson nå kommer til Oslo igjen for første gang siden Black Crowes varmet opp for Neil Young i Oslo Spektrum i 2001. Han dannet sitt parallelle Brotherhood med Jonathan Wilson i 2011. Wilson gikk fort sine egne veier (se over), og etter at The Crowes sa takk for seg for godt i 2015 er dette Robinsons eneste fokus framover. De gir ut musikk i høyt tempo, og høres bare bedre og bedre ut, år for år.
[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]
The Black Crowes var rett og slett et av 90-tallets beste band. Chris Robinson har litt å leve opp til, men for det ofte til. Med en entusiastisk kjærlighet til musikken han har vokst opp med, som nå skinner veldig tydelig gjennom i sangene han lager selv. De er fulle av gode, gamle holdninger, men ikke så fulle av opplagte klassiske referanser (Grateful Dead, The Band, Little Feat) som de var i begynnelsen til hans Brotherhood. «Hippie barokk» kaller han det selv. Om vi skal lage en kunstig konkurranse med hans gamle kollega Jonathan Wilson er det Robinson som kommer ut hakket foran, fordi de gamle av og til rett og slett er eldst.
Spiller på Rockefeller 12. mars.