«Punisher» med Phoebe Bridgers er årets beste album

54 norske musikkjournalister kan neppe ta feil. Phoebe Bridgers har laget årets album med «Punisher».

For 33. gang har Nye Takter og Dagsavisen samlet inn lister fra norske musikkjournalister, 54 i tallet, og slått dem sammen til en stor kåring av årets fineste platealbum. Phoebe Bridgers vinner denne avstemningen ganske klart i år, med god margin til et par langt større stjerner som tar de andre pallplasseringene. 2020 har vært et år da mange har hatt god tid til å fordype seg i fin musikk, og «Punisher» er tydeligvis et album som har truffet tidsånden.

Les også: Kritikertoppen 2020: De 40 beste albumene (+)

Phoebe Bridgers går inn i den gode rekken av relativt ferske artister som går til topps i denne kåringen. Musikkjournalistikkens fremste oppgave må alltid være å vise veien til ny og spennende musikk. Her kan man aldri hvile på gamle laurbær. Derfor er det bemerkelsesverdig at Bob Dylan får sin beste plassering på denne lista noensinne i år. Et generelt godt mottatt nytt album med Bruce Springsteen hadde derimot havnet rundt 50. plass, om lista hadde gått så langt. Konkurransen er hard. Det er første gang Taylor Swift, nr. 3 med «Folklore», blir innlemmet i dette gode selskapet. At sånt skjer med album nr. 8 i hennes egen rekke hører til sjeldenhetene.

Les også: «Murder Most Foul» med Bob Dylan er årets beste låt (+)

Phoebe Bridgers kommer fra Los Angeles, på samme måte som fjorårets store gjennombruddsartist Billie Eilish. Bridgers er en sanger og låtskriver som lager omgjengelig popmusikk, samtidig så finurlig personlig at hun finner seg til rette i den alternative delen av markedet. Hun har gjort det til ei greie å opptre i skjelettdrakt, noe som kanskje ikke er like imponerende her i landet som i resten av verden.

Phoebe Bridgers ble oppdaget av Ryan Adams, som ga ut hennes første singel i 2014. De både jobbet og bodde sammen med i en periode, helt til forholdet endte i det som senere kan omtales som en trist #metoo-fortelling. Bridgers kom med sitt første soloalbum i 2017. På Øyafestivalen året etter spilte hun på den minste scenen, men kommer nok til å flyttes fram på programmet neste gang hun er tilbake.

Phoebe Bridgers har også hatt sideprosjektet Better Oblivion Community Centre med Conor Oberst, som kom inn på låtlista til Kritikertoppen i fjor med «Dylan Thomas». Han er bedre kjent som Bright Eyes, som gjør et godt comeback med sitt nye album av året, på 19. plass her. Ellers har Phoebe Bridgers nettopp gitt ut en versjon av countrysangeren Merle Haggards gamle «If We Make It Through December», en julesang vi vil tro har ekstra sterk klangbunn for mange i år. Nå er hun nominert til fire Grammy-priser hjemme i USA, inkludert for årets nykommer.

Den best plasserte norske albumet i år er Motorpsychos «The All Is One» på 4. plass. Å nå så høyt etter 25 album (eller hva det nå er) er bemerkelsesverdig. Gruppa har i høyeste grad også sine fingre med i spillet på albumet til Ole Paus, som kommer inn på en god 13. plass.

En enda større sensasjon må det likevel sies å være at Maria Kannegaard Trio er på 7. plass med sitt «Sand i en vik» – den høyest plasserte jazzplata på Kritikertoppen noen gang. Dette er et album som med fordel kan høres av alle med sans for god musikk. Sondre Lerche fyller ut norskandelen blant de ti øverste, også hans beste resultat så langt. 18 norske album er inne blant de 41 beste i år. Bare ett debutalbum har fått plass, Oddrun Lilja på 15. plass med «Marble».

Valgobservatørene melder ellers som vanlig om svært god spredning i stemmegivningen. I år har over 250 forskjellige album blitt nevnt blant deltakernes ti favoritter fra 2020.

Som vi antydet i anmeldelsen av Ane Bruns to plater i høst kan det være mye fint i å gi ut flere album i løpet av ett og samme år, men det gjør sjelden underverker for slike avstemninger. Brun er nå nr. 17 og 18 med sine to. Bare noen få stemte på begge, så et dobbeltalbum hadde kanskje tatt henne opp blant de ti øverste. En kuriøs variant av dette er at The Good The Bad And The Zugly havner én plass foran Kvelertak – begge med sangeren Ivar Nikolaisen i spissen. Lenger ned på lista karrer Daniel Romano så vidt seg inn på lista med én av sine uoversiktlig mange utgivelser i år. En av våre stemmegivere hadde ti album av Romano som sine ti favoritter.

Mange vil synes at det er mange ukjente navn blant disse 40 beste. Slik har det alltid vært, og slik synes vi det skal være. Navn som Perfume Genius, Waxahatchee, Khruangbin og Porridge Radio har ikke vært på alles lepper alltid, og kan være en åpenbaring for dem som er åpne for nye og gode inntrykk. Bruk gjerne denne lista som en inngang til ny og spennende musikk mot slutten av enda et godt musikkår.

1. Phoebe Bridgers: Punisher

2. Bob Dylan: Rough And Rowdy Ways
Anmeldelse: «Rough And Rowdy Ways» er Bob Dylan på sitt beste (+)
 
 
6. Perfume Genius: Set My Heart On Fire Immediately
 
7. Maria Kannegaard Trio: Sand i en vik
Anmeldelse: Er dette årets fineste jazzplate? (+)
 
8. Fiona Apple: Fetch The Bolt Cutters
 
9. Dua Lipa: Future Nostalgia
 

Tidligere vinnere: Tracy Chapman: «Tracy Chapman» (1988), Neil Young: «Freedom» (1989), Waterboys: «Room To Roam» (1990), Nirvana: «Nevermind» (1991), R.E.M.: «Automatic For The People» (1992), deLillos: «Neste sommer» (1993), Grant Lee Buffalo: «Mighty Joe Moon», (1994) PJ Harvey : «To Bring You My Love» (1995), R.E.M : «New Adventures ln Hifi» (1996), Radiohead: «Ok Computer» (1997), Mercury Rev: «Deserter’s Songs» (1998), Basement Jaxx: «Remedy» (1999), Lambchop: «Nixon» (2000), The Strokes: «This ls lt» (2001), Queens Of The Stone Age: «Songs Of The Deaf» (2002), Outkast: «Speakerboxxx/The Love Below» (2003), Franz Ferdinand: «Franz Ferdinand» (2004), Antony & The Johnsons: «l Am A Bird Now» (2005), 120 Days: «120 Days» (2006), Robert Plant & Alison Krauss: «Raising Sand» (2007), Glasvegas: «Glasvegas» (2008), John Olav Nilsen & Gjengen: «For sant til å være godt» (2009), Kanye West: «My Beautiful Dark Twisted Fantasy» (2010), PJ Harvey: «Let England Shake» (2011), Frank Ocean: «Channel Orange» (2012), Disclosure: «Settle» (2013), The War On Drugs: «Lost ln The Dream» (2014), Susanne Sundfør: 10 Love Songs (2015), David Bowie: Blackstar (2016),Susanne Sundfør «Music For People In Trouble» (2017), Kacey Musgraves: «Golden Hour» (2017), Nick Cave: «Ghosteen»(2019)

Kritikertoppen 2020 er satt sammen av lister fra: Arild R. Andersen (Jazznytt/Aftenposten), Espen A. Amundsen (Popklikk), Marius Asp (VG), Espen Borge (NRK), Jon Vidar Bergan (Musikknyheter), Egil Blegeberg (Klassekampen), Sofie Braseth (Dagbladet), Tor Martin Bø (VG), Terje Eidsvåg (Adresseavisen), Ådne Evjen (Musikknyheter), Geir Flatøe (Stavanger Aftenblad), Leif Gjerstad (Leffes Lab/Dagsavisen), Robert Hoftun Gjestad (Aftenposten), Ruben Gran (NRK), Roald Hansen (Firdaposten), Jørgen Hegstad (NRK), Ida Madsen Hestman (Dagsavisen), Ole Jacob Hoel (Adresseavisen), Egon Holstad (iTromsø), David Jønsson (Deichmanske musikkblogg), Victor Josefsen (Deichmanske musikkblogg), Aslaug Olette Klausen (Klassekampen), Aurora Henni Krogh (Dagbladet/Subjekt), Espen Løkeland-Stai (Dagsavisen), Chris Monsen (Klassekampen), Charlotte Myrbråten (Klassekampen), Morten Ståle Nilsen (VG/iTromsø), Ørjan Nilsson (Bergensavisen), Espen D. H. Olsen (Popklikk), Robin Olsen (Musikknyheter), Bernt Erik Pedersen (Dagsavisen), Joakim Randa (Bergens Tidende), Geir Rakvaag (Dagsavisen), Tormod Reiersen (Popklikk), Filip Roshauw (Jazznytt), Øyvind Rønning (Dagbladet), Arild Rønsen (Puls), Arvid Skancke-Knutsen (Klasse­kampen), Ole Ivar Burås Storø (Musikknyheter), Asbjørn Slettemark (Aftenposten), Tom Skjeklesæther (Klassekampen), Helge Skog (iTromsø), Espen Nørvåg Slapgård (Metal Hammer), Ali Soufi-Grimsrud (NRK), Tore Stavlund (Jazznytt), Mode Steinkjer (Dagsavisen), Eivind August Westad Stuen (Aftenposten), Kjetil Kopren Ullebø (Bergens Tidende), Erik Valebrokk (Mitt liv som Erik), Øyvind Vågnes (Dag og Tid), Audun Vinger (Dagens Næringsliv), Ando Woltmann (Morgenbladet), Olav Østrem (Klassekampen) og Henrik Årby (Musikknyheter).