Popmelankoli fra Vaular

5

POP

Lars Vaular

«666 GIR»

NMG/G-huset

Lars Vaular er sprudlende, men alvorlig på sin nye plate, den andre delen av 666-serien. I presseskrivet får vi beskjed om ikke å sammenligne Vaular med noen andre rappere. Nei, sammenlign han heller med Pet Shop Boys, skrives det. Der Vaular var «strictly hip hop» på forrige del, er denne gangen stemmen til Vaular et bærende melodisk element, et kledelig sådan, over de økonomiske i antall, seks sporene her. Om albumet, eller EP-en om du vil, skulle bildelegges, er kanskje ikke TVs «Miami Vice» så langt unna, sånn rent estetisk? For det er et snev av 80-tallsretotro i lyden. Særlig utgjør klangen på vokalen og trommene et veldig typisk akkompagnement til bilder av Crockett i sakte film, med neon i bakgrunnen og Michael Mann ved regien. Eller som lydsporet til «St. Elmos Fire» i form, eller Phil Collins' trommelyd fra 80-tallet. Vi får gitar og vi får ikke minst synging over et komp som mest av alt er fine popsanger med ultrafengende refrenger – fengende uten å være lettbent, der låtene har en iboende tyngde, for det er et aldri så lite melankolsk skjær her.

Følg oss på Twitter og Facebook!

Et slikt prosjekt som Vaular er ute på nå ville vært vrient å gjennomføre for bare et par år siden. Nå derimot, nå står rappere friere og hip hopens sjangerpoliti har ikke lenger noen tyngde, tvert imot – de er gamle sutrekopper uten særlig kjennskap til hip hop av i dag. Det er bare rart å tenke på hvilken motstand det var mot rap på norsk tilbake på 90-tallet. Ja, til langt ut i dette årtusenet i grunn. Der har Vaular gitt kritikerne fingeren i hele karrieren og fortsatt er fingeren hevet – høyt og tydelig med linjer som: «Denne er for alle mine playere. Sykepleiere. Vernepleiere, stayere. Ni til fire-tjommier som ordner dealen greiere», i «Champagneting». Lars Vaular har igjen gitt ut en plate som er umiskjennelig Vaular, men samtidig fjerner han seg akkurat nok fra seg selv til at det igjen blir interessant og ikke minst spennende. Han gjør det rett og slett igjen – denne gangen med en sommerlig skive.

LES OGSÅ: Her er listene over den beste musikken i 2014

LES DAGSAVISENS ANMELDELSE AV «666 ALT»: Vaular leverer igjen