4
Jack White
«Boarding House Reach»
XL
Man blir betenkt når Jack White starter sitt nye album med skitne, skurrende synther. Mannen som med The White Stripes tok rocken tilbake til sitt basiske utspring, men likevel klarte å fornye den mer ren og skjær entusiasme og energi, var det ikke nok med gitar og trommer? Som soloartist har White utvidet formatet med fullt band, og likevel holdt fast på den samme gløden. Nå tar han flere lange skritt til, i alle retninger, men med vekslende hell.
Synthene til tross, vi hører fort at åpningen «Connected By Love» er en fullblods soulsang, med Whites sikre sans for god musikk. «Corporation» høres ut som en god, gammeldags funky rockerevolusjon som er i ferd med å komme ut av kontroll. Her er også en slags countrylåt, «What’s Done Is Done», en aktuell skildring av en mann som har fått nok av det meste, er på vei til å kjøpe seg et skytevåpen, og ikke har tenkt å bruke det på seg selv.
[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]
Albumet skal, typisk for Jack White, være spilt inn på en gammel 4-spors båndopptaker. Han har fått plass til veldig mye rart på disse fire sporene. Til sammen er dette nærmest progressiv pop. Det høres ut som Prince og George Clinton er forbildene for Jack White her, både i samspillet mellom rock og funk, men også i den fullstendige overgivelsen til ville ideer. Det blir bare litt for mange av dem i lengden. Store, eksentriske artister må få lov til å gå seg litt vill innimellom. I lengden er «Boarding House Reach» en prøvelse, men med nok store stunder til at Jack White forblir en av tidens store popkunstnere.