Pop med klar tale

Jon Olav Sandal var et av årets største nye Bylarm-navn. Han vant Urørt-finalen i P3 samtidig. Nå kommer debutalbumet, som er fullt av fengende popmusikk med sterke meninger.

Nye takter

 

Jon Olav, som artistnavnet er forenklet til, var med på lista over Dagsavisens 14 utvalgte av de 140 før Bylarm i år. «En sunnmøring med mye meninger i stort produserte poplåter», skrev vi på forhånd. Dagen etter vant han Urørt-finalen for landets mest lovende nye artister i NRK P3. «En forfriskende utadvendt sjarm på scenen, og et spennende prosjekt med sanger som er mer innholdsrike enn gjennomsnittet, (…) med upåklagelig humør i forhold til budskapet», sto det her i avisen om konserten etterpå.

– Det var en intens dag. Jeg trodde at noen fra en mer urban sjanger kom til å vinne Urørt. Men mellom finalen og konserten på kvelden måtte jeg gå hjem og slå av telefonen. Det er den eneste gangen jeg har opplevd for stor pågang. Hvis det er sånn mange artister har det på daglig basis, så håper jeg de har folk rundt seg som kan ta hånd om det, sier Jon Olav Sandal.

Les også: Stjerne etter kampen også

Nødvendig påminnelse

Debutalbumet «Ung poesi» kommer i dag. Med en rekke sanger som er samfunnskritiske, politisk korrekte, sånne begreper som har vært vanskelig å kombinere med popmusikk i moderne tid. Låten Jon Olav vant urørt-finalen med, som nå også er sentral på albumet, er «Hei Erna». Som, mer enn et konkret angrep på statsministeren, er en kommentar til hele den norske tilstanden i 2018. Med et budskap som er enkelt å forstå, men en nødvendig påminnelse i et land til tross for gjentatte advarsler (takk til Paul McCartney for formuleringen) holder på akkurat som før. «Me ropar stopp, stopp, men vi berre borar/Ja, vi berre borar», synger Jon Olav.

– Da jeg skrev sangene til albumet var jeg veldig opptatt av populismen. Det var valg både her og der, og jeg ville bruke populistiske virkemidler selv, med å nevne konkrete navn. Det er helt nødvendig med så enkle budskap. Livsstilen vår er basert på oljeutvinning, vi merker det lite, men vi tjener på den. Dette er et mørk kapittel, men vi må ikke gi opp heller. Å gå på et så alvorlig tema med humor, nesten satire, det er kanskje bedre enn å være sint og sur og kritisk. Da hadde færre satt pris på å høre det.

På scenen under Bylarm. Foto: Mode Steinkjer

«Idiot»

Under Bylarm skrev vi om en sang som vi trodde het «Carl I. Hagen». Nå viser det seg at den ikke heter det – men «Idiot»! Men er Carl I. Hagen verdt ei protestvise lenger? Selv om sangen også handler om den generelle fremmedfrykten i partiet hans?

– Carl I. Hagen er ferdig i politikken. Men da jeg lagde den låten provoserte han meg fortsatt. Når vi snakker om populister er han prakteksemplaret. Men «Idiot» er kanskje ikke mitt største verk ...

Les også: Gode, gamle Paul

Meningsløs og umoralsk

«Eg saknar litt kunstnarisk integritet» synger Jon Olav i sangen som heter «Repetitivt system». Og i «Hei Erna» kommer det også en oppfordring til NRK P3 om å ta litt mer ansvar for å presentere musikk med mening.

– Jeg savner folk som tenker mer over hva de skriver om, med tanker bak som er mer enn et ønske om å være populære. Og jeg syntes P3 spiller for mye musikk som er både meningsløs og umoralsk. Som statskanal har de kanskje et ansvar for å leite etter musikk som både er bra, og kan spille en rolle i samfunnet. Men etterpå har jeg spurt meg selv om det finnes så mye sånn musikk.

– Og her kommer du inn i bildet?

– Det er en av grunnene til at jeg skrev «Hei Erna». Det er et tomrom jeg kan være med på å fylle.

– Og så vant du P3s egen konkurranse med en låt som raljerer med dem?

– Jeg ser at det er en ironi i det. Jeg har slått meg til ro med at det er kult at de trakk fram en låt som kritiserte dem.

Les også: Frøkedal har klart det igjen

Håp om det umulige

«Føkk kjønnsnormer» sto det på T-skjorta som var over hele media under Bylarm.

– Det var ikke et veldig gjennomtenkt stunt. Jeg har ei venninne som driver med gjenbruk av klær i appen Tise, og hun sendte meg en melding om jeg hadde lyst på ei T-skjorte de hadde trykket opp. Det var aldri en stor plan, men budskapet er godt likevel. Jeg har vokst opp i et hjem der det aldri har vært tvil om kvinner og menn skal være likestilte. Jeg tror vel heller at ingen er uenige i det, men det er likevel en sak det er opplagt at det er nødvendig å gjøre mer med.

T-skjorte med budskap. Foto: Mode Steinkjer

 

I avslutningslåten («Gutt med raud caps») spør du om du er «Ein idealistisk idiot/Med håp om det umulige».

– Jeg har et håp om at det går bra med jorda og oss. Men jeg tror ikke at sangene mine kan forandre verden i seg selv. Det hadde vært kult, men jeg kommer fra ei lita bygd der janteloven står sterkt.

Vassendgutane

Jon Olav Sandal kommer fra Ørsta på Sunnmøre. Et sted som er mest kjent for Vassendgutane (uten sammenligning for øvrig), men også hip hop-gruppa Side Brok.

– «Høge brelle» med Side Brok var den første CDen jeg kjøpte. Det var inspirerende å høre folk fra heimkommunen som drev med musikk. De klarte å blande det urbane med en erketypisk ørstamåte å være på. Jeg forsøker å holde på bygdeguten i meg. Vassendgutane må en jo også ha et forhold til når en kommer fra Ørsta, de er jo på en måte artige, men jeg setter ikke stor musikalsk pris på dem, sier Jon Olav.

Les også: Velkommen inn igjen

Hårete mål

Jon Olav må selvfølgelig ikke forveksles med John Olav Nilsen, en annen artist Norge ble på fornavn med for noen år siden.

– Mange har påpekt dette, men det har aldri bekymret meg. Jeg synes det er gøy å sette hårete mål for meg selv, og om fem til ti år skal jeg være mer kjent enn ham.

Jon Olav Sandals tilværelse som opposisjonell artist omfatter også å gi ut albumet i dag uten å bruke Facebook som lanseringskanal.

– Sosiale medier har så sjukt stor del av livet vårt. Jeg tror at mange begynner å bli leie. Dette er et eksperiment, for å se om noen kommer til å høre på låtene uten at jeg har brukt tusenvis av kroner på annonser på Facebook for at folk skal få det med seg, sier Jon Olav Sandal, som har et mål om at sangene likevel skal være strømmet 150.000 ganger i løpet av den første fredagen.