Nye takter

Plateanmeldelse: Vaarin: «Bitter Taste Of Goodbye»: Internasjonalt format

Vi utropte debutalbumet til Vårin Strand til en sensasjon. Nå er hun tilbake.

Dagsavisen anmelder

5

Vaarin

«Bitter Taste Of Goodbye»

Made

For akkurat to år siden ga Vårin Strand fra Hokksund ut debutalbumet «Even if I Started Seeing Rainbows». Samme dag som Emilie Nicolas kom med sitt etterlengtede comeback, som nok fikk mesteparten av oppmerksomheten den uka. Her i avisa at vi selvfølgelig forutseende nok til å avverge slike sammentreff, og anmeldte albumet til Vårin ei uke før utgivelsen. En 6-poengs lovprisning, der vi tok fram uttrykk som «en sensasjon» og «en stemme som skiller seg ut i mengden».

Saken fortsetter under bildet.

###

Denne førte i alle fall til at Vårin fikk kontrakt med bergensselskapet Made, relativt nyetablert på platemarkedet, men som management medvirkende til svært mye av det beste som har skjedd i norsk musikk i det nye århundret, helt opp til senere års suksesser for Sigrid og Aurora. Her er Vårin blitt Vaarin, med internasjonale ambisjoner. Hun har reist litt fram og tilbake mellom Hokksund, Bergen og London. Hun har jobbet med flere produsenter og låtskriver fra Made-stallen, Mathias Wang, Askjell Solstrand og Bjarne Depresno Borthen. Det er ikke sånn at Vårin trengte hjelp, men hun har fått en ny profil.

Les også: Alle gode ting er tre for Emilie Nicolas

«Bitter Taste Of Goodbye» er en EP med fire sanger som er gitt ut i tur og orden i vår, der Vårin Strand fortsetter å vise at hun har noe spesielt. Den musikalske profilen er annerledes. Den lette jazzholdningen fra debutalbumet er for det meste borte. Sangene er fortsatt fulle av kjærlig, melankolsk ettertenksomhet. Hun har en inntrengende stemme, og skriver sanger som, gjør inntrykk. Av de fire sangene er det pianoballaden «Chasing Happy», som ligner mest på det vi husker fra forrige gang. Selve titteltåten på «Bitter Taste Of Goodbye» begynner litt i samme stilen, men bygger seg opp til en stor, atmosfærisk stemning, med mange avanserte produksjonstriks. Dette er uvant fra Vårin, men effektivt.

Så der er vi altså, to år etter. Vårin er Vaarin. Hun kommer igjen med ny plate samme dag som Emilie Nicolas, Overraskelsesmomentet er borte, men hun synger fortsatt med en overbevisning som er til å ta og føle på. Fortsatt ung, men mer enn lovende, et lite popvidunder som mange kan glede seg til å oppdage.