Plateanmeldelse: The Waterboys: «Good Luck Seeker»: Gode overraskelser

5

The Waterboys

«Good Luck Seeker»

Cooking Vinyl

«Good Luck Seeker» er det 16. albumet til The Waterboys, hvis vi regner med to som Mike Scott ga ut under eget navn, uten radikale avbrudd fra den alminnelige utviklingen. Gruppa skapte sin egen «big music» i de første årene etter starten på 80-tallet, og kunne blitt enda et av verdens største navn hvis ikke Mike Scott hadde slått over i folkesang på den irske vestkysten.

«Good Luck Seeker» regnes som fullførelsen av en trilogi som begynte med «Out Of All This Blue» i 2017, og fortsatte med «Where The Action Is» i fjor. Mike Scott fortsetter å se tilbake, både på hele pophistorien og sitt eget bidrag til den, og forener dette i Waterboys-musikk som sitter godt i nåtida, og høres mektig relevant ut. Dette nye albumet har kanskje ikke klassisk musikk som på rekka av album til og med «Room To Roam» i 1990, men blir likevel det beste vi kunne ønske oss fra denne kanten i 2020.

Følg Dagsavisen på Facebook og Twitter!

En gang samlet Mike Scott musikerne rundt seg, og lot det stå til. I år er arbeidsmetoden nødvendigvis ganske annerledes. Scott har påbegynt sangene i splendid isolasjon i sitt studio hjemme i Dublin, og sendt grunnlaget rundt til felespiller Steve Wickham og de andre medspillerne, i gruppea han mener nå har hatt flere medlemmer enn alle andre enn Santana og The Fall.

Les kommentar: Pengene renner inn i fondet til Karpe

Albumet åpner med «The Soul Singer», en fortelling om en ikke navngitt soulsanger, som framføres slik en fortelling om en soulsanger bør, med fyrige blåsere og stor overbevisning stemmemessig.

Mike Scotts overordnede metode nå er å se seg tilbake, høre om igjen hva som ligger i hans egen og andres historie, og gjøre det til noe nytt og aktuelt. Gjerne med hip hop-inspirerte trommelooper.

Les også: Plateanmeldelse: Burna Boy: «Twice As Tall»: Dobbelt så storkar (+)

Slik blir mange av sangene til å begynne med et oppkok av psykedelisk rock og hip hop, men her er også minner om den kjente og kjære folkrocken, spesielt i «Low Down In The Broom», er en gammel folkesang han oppdaget gjennom visesangeren James Yorkston.

Den korte instrumentaljammen «Sticky Fingers» kommer med en nesten nerdete forklaring om at The Rolling Stones sjelden har hatt tittellåter på albumene sine, og at han derfor har forsøkt å lage en for dem. Mest utfordrende for gamle venner er nok den overdrevne autotune-stemmen på «The Golden Work».

Utover albumet, side 2 på LPen, er det stadig flere vers som blir resiterte, ikke sunget. Heller ikke dette er noen nytt fra denne kanten, men å gjøre det i så stort omfang som her har han blitt inspirert til av å høre på John Trudell, en vokalist som vakte stor oppsikt på 90-tallet.

Les også: En hel verden sørger over rockens ypperste læremester – her er Martin Birchs ti beste album (+)

Mest imponerende i så måte er «My Wanderings In The Weary Land», der teksten er omslagsnotatene Scott skrev for albumet «A Rock In A Weary Land» for 20 år siden, nå satt sammen med det oppdaterte bakgrunnssporet til hans egen «The Return Of Jimi Hendrix» fra «Dream Harder»-albumet i 1993. Et høydepunkt på den nye plata.

«Postcard From The Celtic Dreamtime» er en gjenfunnet upublisert tekst fra «Fisherman’s Blues»-æraen. Tittelkuttet til «Good Luck Seeker» har en melodi han fant hos gruppa The Unthanks, snudde bak fram, og gjorde til en helt ny låt. Brassbandet fra originalinnspillingen settes sammen med enda en runde hip hop-rytmer, og en 100 år gammel okkult tekst. Flere tekster kommer fra gamle poeter, filosofer og mystikere, alt i et sammensurium av fikse ideer som er blitt Mike Scotts varemerke. Ikke alt er like vellykket, men vi må bare være glade for at han forsøker.

Det må sies at den aller fineste sangen på albumet er en versjon av «Why Should I Love You» av Kate Bush. Opprinnelig spilt inn for et samlealbum med coverlåter fra EMI-artister i 1997, men her remikset med nytt sangpålegg. En dag lager Mike Scott kanskje en like fin sang selv igjen også.