Nye takter

Plateanmeldelse: The Northern Belle: «We Wither, We Bloom»: Tar vare på den norske americanalinjen

The Northern Belle fortsetter oppsvinget for norsk musikk med amerikanske røtter.

Dagsavisen anmelder

5

The Northern Belle

«We Wither, We Bloom»

Die With Your Boots On

Den store farsotten i norsk populærmusikk i fjor høst var den kontinuerlige strømmen av lokal americana, fra en rekke artister sanger med sterke forbindelser til den moderne amerikanske countrymusikken, men som likevel går langt inn i popmusikken med sine fengende uttrykk.

###

Kruttet ble heldigvis ikke brent opp i 2019. The Northern Belle er tilbake for å minne om at de kom den nye bølgen litt i forkjøpet med debutalbumet sitt i 2015, og bekreftet posisjonen med «Blinding Blue Neon» i 2018. De har fått stadig større oppmerksomhet i løpet av disse årene. Og nå er det større forventninger til The Northern Belle, som de innfrir fint med «We Wither, We Bloom». Det kan trygt sies at de blomstrer mer enn de visner, hvis vi skal gjøre et poeng av albumtittelen deres.

Northern Belle er først og fremst sangeren Stine Andreassen fra Tromsø. Hun har vært i Nashville og skrevet sangene for det nye albumet, som høres ut som det er preget av dem mest iørefallende, folk-delen av kontemporær country, uten de store faktene, men med desto mer imøtekommende sjarm. Gruppa består ellers av Bjørnar Ekse Brandseth og Ole-André Sjøgren (gitarer, Yngve Jordalen (bass), Svein Inge Bjørkedal (trommer/perkusjon), Marie Tveiten (vibrafon) og ikke minst Johanne Flottorp på hardingfela som de karakteriserer som sitt hemmelige. Albumet er varmt og godt produsert av Marcus Forsgren.

Åpningssangen «Gemini» viser med en gang at dette er kraftpop av fint merke. Gitartemaet kan til og med være lånt fra R.E.M. («The One I Love»). Det er en klassisk forståelse av virkemidlene her. «Remember It» har kubjelle! I «How Deep» kommer imidlertid hardingfela til sin rett, og gir musikken en mer spesiell karakter. Innen formatet de har valgt er det god spennvidde i sangene til The Northern Belle. Ettertenksomme «Lonely» er akkurat så følsom som tittelen antyder.

Jeg er imponert av den offisielle lista over forbildene til The Northern Belle, som i tillegg til den opplagte Kacey Musgraves inneholder navn som Beach Boys, Byrds, Glen Campbell – og Marit Larsen. Larsen var nemlig en pioner på dette området i Norge, og melder seg forhåpentligvis snart på i det gode selskapet igjen.

Nordicana er denne stilen også oftere blitt kalt de siste årene, selv om det må sies at det er lite lokalt særpreg over musikken. Det er en forbausende høy standard på alle disse norske artistene. Men det er også høy standard på mange av dem som kommer fra episenteret til denne musikken, i Nashville og områdene rundt. Likevel har noen av de norske artistene har fått et visst fotfeste i americanaens hjemland, slik at vi skal være forsiktige med enda en gang å minne om at de kunne hatt et større publikum her hjemme med en mer lokal tilnærming tekstmessig.

Slike innvendinger blir smålige når The Northern Belle kommer til «Late Bloomer», «Two Minds» eller «Evelyn», sanger som heve seg over sjangerspekulasjoner, og rett og slett er strålende tidløs popmusikk. The Northern Belle blomstrer langt utover høsten.