Nye takter

Plateanmeldelse: Okay Kaya: «Watch This Liquid Pour Itself»: Synger himmelsk og karismatisk

Det er lett å falle for fristelsen til å skildre mørk og melankolsk tematikk. Legge flere steiner i lommene og synke i sin egen selvmedlidenhet. Okay Kaya tar heller eierskap over sitt eget narrativ.

Dagsavisen anmelder

5

Okay Kaya

«Watch This Liquid Pour Itself»

Jagjaguwar

Okay Kaya, eller Kaya Wilkins, har laget låter om intime temaer på en nyskapende måte før. Som det å sette inn spiral, for eksempel. Når hun gir ut sitt andre album etter debuten «Both» i 2018, er angst og scener fra et psykiatrisk sykehusopphold blant skildringene hun skisser opp - og et coverbilde som gir konnotasjoner til «The Blair Witch Project» mer enn rolig «soveromsmusikk». Det kan virke som tung materie. Men tittelen til tross: Reisen gjennom de 15 relativt korte sporene (der det lengste er på 3.30), legger seg som en velbalansert masse av varme, organiske lydenheter som går opp i en større symmetri. Det føles trygt.

###

Flere spor oser av robotisk puls, med avtrykk fra britisk 80-talls synthpop, á la Depeche Mode, som «Asexual Wellbeing» som en utprega karismatisk dramaturgi-topp. Det er også stikk til alternativ rock fra samme periode og 90-tallet, á la Kim Deals Pixies og The Breeders, samt The Smiths og Radiohead (jeg hører litt «Creep» i «Symbiosis»).

Vokalens befriende tilstedeværelse og stemmekontroll oppleves mer selvbevisst denne gang, og legger seg oftere på et kledelig dypere nivå. Den likesom bærer hele rommet. Det er også det som bryter med kontrakten i angsten, det å ikke la seg overgi og gi opp. Hun lar seg aldri tvinge ned i knestående som passiv eller apatisk, selv om hun kan skildre opplevelser der en kan ha vært i en slik mental tilstand. For i all sin tonalitet oser det håp og vilje til handling, i det å klare seg selv, som når hun gir pusteøvelseinstrukser på «Ascend and Try Again»

Selvtilliten reflekteres også i et sofistikert vokabular. Det ligger for eksempel innbakt (selv)ironi og samfunnsaktualitet i enkelte titler alene: «Incert Generic Name», «Zero Interaction Ramen Bar», «Mother Nature’s Bitch». Og der det er lett å falle for fristelsen til å skildre mørk og melankolsk tematikk ved å legge flere steiner i lommene og synke i sin egen selvmedlidenhet og selvhøytidelighet på en klisjéfull måte. Okay Kaya flipper på det. Tar eierskap over sitt eget narrativ, i linjer som heller blir selvironiske og snodige. Beskriver seg selv som en veldig «patient patient, waiting» på «Psych Ward», tolker «Netflix og chill» på sin egen måte i form av underlivsplager, synger himmelsk og karismatisk om at «It really sucks to be your girlfriend», og at hun har blødd igjennom hele sin favorittpyjamas.

Musikkvideoene hun har sluppet i forkant av «Watch This Liquid...» gir tidvis også ekstra ironisk lag til låtinnholdet, som når hun leser «Sataniske vers» og titter flørtende inn i kamera som en liten luremus til låta hvis linjer lyder: «I know sex with me is mediocre, but i can give you asexual wellbeing». De linjene som likevel oppleves sterkest, kommer på norsk, som i den helnorske «Helsevesen»: «For første gang på lenge sov jeg hele natten lang/ For første gang på lenge på en uke i alle fall/ Jeg visste ikke at det gikk an å føle seg så bra/ Som om noe har forlatt meg som jeg ikke vil ha».

Musikk er den beste medisin når ting butter imot. Okay Kaya har omfavna det. Som om hun synger vuggesanger for seg selv. Søker trøst og trygghet i seg selv, stående i mørket. Ascend and try again.