Nye takter

Plateanmeldelse: Nils Bech: «Foolish Heart»: Storslått om sorg og savn

Nils Bech nærmer seg perfeksjonen på albumet «Foolish Heart».

Dagsavisen anmelder

5

Nils Bech

«Foolish Heart»

Nils Bech/ACT Entertainment

Nils Bech gjør aldri noe halvveis. Heller ikke på albumet «Foolish Heart», der de åtte låtene utforsker følelser og valg knyttet til et fra artistens side uttalt samlivsbrudd etter åtte år. I lys av dette tar sangene opp i seg dypereliggende tanker om sorg og tvil, om utvikling, alder og kunst som et springbrett for formidling av et rikt spekter av følelser og erkjennelser. Blant sistnevnte blir det tydeligste en bevisst bruk av ordet «han» knyttet til sanger om kjærlighet, noe som minner oss på at deler av verden på langt nær er så medmenneskelig og tolerant som vi liker å tro at den er. Det minner oss også om at Bech for lengst har tatt steget inn i en annen offentlighet enn den han sto i da «historien» på «Foolish Heart» starter, om man kan si det sånn. Låter som den sjalusimettede «Does She Love You (2011-2018)» og avsluttende «Thank You (2011/2020)» antyder det tidsmessige indre spennet sangene tar utgangspunkt i.

Les også: Plateanmeldelse: Sondre Lerche: «Patience» er et nytt høydepunkt

Artikkelen fortsetter under bildet.

###

Omslaget på «Foolish Heart», ute nå.

I løpet av denne perioden har han også utad definert en nydelig og svært stringent estetisk tilnærming til musikken. Blant andre har kunstneren Ida Ekblad bidratt til utforming av rommet han beveger seg i, mens samarbeidet med danseren Silas Henriksen på scenen og i video har gjort at musikken hans også isolert sett har et tydelig visuelt avtrykk som både fascinerer og utfordrer. Deltakelsen i TV-serien «Skam» med sangen «O helga natt» ga han dessuten stor rekkevidde og bidro til å profilere han som noe langt mer enn en kultartist i spennet mellom musikk og kunst. Med «Foolish Heart» er han mer åpen og tilgjengelig enn noen gang, og det er tydelig at han alene har definert hvem og hva han vil jobbe med uten ytre påvirkning.

Han har med seg Oslo Strings som formelig maler fram dunkle og såre strøk i musikken, mens gjestene blant andre teller Emilie Nicolas på «Why», som for øvrig var første singel fra albumet.

Artikkelen fortsetter under bildet.

###

Nisl Bech og danseren Silas Henriksen på Øyafestivalen.Foto: Mode Steinkjer

Les også: Plateanmeldelse: Emilie Nicolas: «Let Her Breathe»

Spørsmålet «hvorfor» er hele inngangsportalen til et tekstunivers som Bech behersker på allment og utoverskuende vis, selv om innholdet til tider er privat og kretser rundt motstridende emosjonelle følelser, skyld og lengsel og en mørk sensualitet med skjær av noe tandert og lummert, nesten farlig. Nevnte «Thank You (2011/2020)» er et eksempel, en hyllest til de to som har gitt han mot til å elske åpent, som han selv sier, bestemoren og han som nå er ekskjæresten. Musikalsk beveger Bech seg over et elektronisk skumringslandskap av beats der Vetle Junker, Mathias Humlen og Broens Anja Lauvdal har medvirket som produsenter utover at han selv står som hovedprodusent. De gir han på hvert sitt vis sammensetninger som innimellom leder tankene til Bechs performancer, samtidig som det i enkelte spor blir nesten hardt og dansbart under hans særegne stemme som bare vokser og vokser for hver albumutgivelse. En stor og bærende vokal som tar inn i seg alle følelsen han legger i ordene, fargelagt av en nær lys overtone.

Artikkelen fortsetter under bildet.

###

Nisl Bech i kunstner Ida Ekblads scenedekorasjon. Foto: Mode Steinkjer

Som på scenen balanserer han også på albumet hårfint alle komponentene i en miks som beveger seg mot kanten til å bli melodramatisk overdrevent, men gjennom kontrollert bruk av virkemidler holdes det hele tilbake på en måte som skaper spenninger og kontraster.

Med «Foolish Heart» oppnår Nils Bech den fullkommenheten som man kunne se komme på hans forrige album «Echo». Det er et tvers gjennom vakkert, sårt og storslått album. At det også er et viktig album sett i lys av en åpenhet som Nils Bech på naturlig vis gjør universell, er en verdifull bonus som bare understreker perfeksjonismen som gjennomsyrer hans kunstneriske univers.