Plateanmeldelse: Lady Hardanger: «Some Drama»: En fin følelse av nært samvær

5

Lady Hardanger

«Some Drama»

Rural Rebel Rock

Det går nesten ikke ei uke uten at det kommer et nytt norsk album som høres ut som det kunne vært laget langt ute på bygda i Sambandsstatene. Lady Hardanger har holdt på med dette en stund, så hvis de omsider er på toppen av en bølge nå, så har de vært med på å starte den selv. Som vi skrev om deres første album i 2016, det er nesten så vi hører at kysten er klar mellom det norske Vestlandet og nordlige deler av Amerika, sånn som de forener norsk folkemusikk med arven fra bluegrass.

Ingeleiv Berstad står igjen i spissen for alt dette med sang og felespill. i en rekke fine sanger som hun for det meste har laget selv. Vi hører også Olav Christer Rossebø og Ingemund Askeland på et rikt utvalg av fele, gitarer, banjo og mandolin, Jo Fougner Skaansar på bass. og Anne Lise Frøkedal med mer gitar, og enda litt til. Alle synger, og bidrar til et godt harmonisk uttrykk. Det er også Frøkedal som står som produsent, visstnok fordi det var hun som bestemte hvor den ene mikrofonen alt er tatt opp rundt skulle stå.

[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]

Lady Hardanger skaper altså en følelse av nært samvær. Få går like langt som denne gruppa i å få sang og spill til å høres ut som en uformell sammenkomst i hagen, rundt kjøkkenbordet eller ved bålet et eller annet sted. Ikke misforstå, det er ikke noe halvgjort eller skjødesløst over dette, det er bare så spontant menneskelig at det er sjelden vi opplever noe lignende på plate.