Plateanmeldelse: Jon Balke: «Discources»

Jon Balke

«Discourses»

ECM

Pianisten Jon Balke er blitt en av de fremste veteranene i norsk jazz. Hans nye album er igjen produsert av Manfred Eicher for ECM. Balkes historie med dette plateselskapet går helt tilbake til Arild Andersens «Clouds In My Head» for 45 år siden, videre gjennom gruppa Masqualero, til hans første album som bandleder for Magnetic North Orchestra, «Further» i 1994. Ved siden av har det vært svært mye annet, i senere år med de svært forskjellige gruppene Siwan og Batagraf.

I den omfattende katalogen til Balke føyer «Discources» seg inn som oppfølger til soloalbumene «Velocities» (2006) og «Warp» (2015). I hovedsak er dette solo piano, men Balke er fortsatt opptatt av sine lydlandskaper, som diskrete, men effektive tillegg til pianospillet. I «The Assumption» lurer jeg et øyeblikk på om det er noe som skjer utenfor huset, men for det meste handler det om ambient klang som ikke kommer i veien for pianoet.

«Discources» er et ambisiøst verk i grenselandet mellom musikk og – retorikk! Albumet er komponert som en klagesang over den offentlige samtalen, som Balke, i likhet med mange andre, mener er inne i en negativ utvikling.

Denne bakgrunnen må vi lese oss til. Man setter seg ikke ned og hører på de flotte pianotonene til Balke og tenker at «nå har tonen i samfunnsdebatten blitt for hard». Men albumet åpner med «The Self And The Opposition», og videre går i låttitler som gir assosiasjoner til det underliggende budskapet. Disse titlene kan beskrive forløpet i en tre kvarter lang diskusjon, men her er det ingen som stiller seg i veien for uttrykket, ingen tankerekker som blir avbrutt.

Balke kunne lett hamret inn poenget med hissige angrep på tangentene, men mye av musikken ligger i et ettertenksomt leie, med vilje til forståelse og dialog, som en reaksjon på en mer konfronterende tone i verden utenfor. Bare min personlig tolkning her altså. Uansett hvor store motsetningene i verden kan være, ikke minst når det kommer til uenigheter om musikk, så er jeg enig med meg selv om at dette er et godt album.