Nye takter

Plateanmeldelse: John Fogerty: «Fogerty’s Factory»: Spiller Creedence 50 år etter

De morsomste utspillene i koronatida har vært rapportene fra John Fogerty og familien hans. Nå kommer de samlet på et album, med et omslagsbilde mange vil dra kjensel på.

Dagsavisen anmelder

John Fogerty

«Fogerty’s Factory»

BMG

Popquiz! Hvilket album toppet salgslistene i Norge for nøyaktig 50 år siden? La oss tenke litt, dette blir høsten 1970, og da er svaret lett, for det var bare ett album som var nr. 1 i Norge hele høsten 1970: «Cosmo’s Factory» med Creedence Clearwater Revival. 18 uker på rad på topp, de fleste av dem med «Bridge Over Troubled Water» med Simon & Garfunkel på andreplass og «Led Zeppelin III» på tredje. Dette er altså et jubileum som er verdt å feire i seg selv, men det blir spesielt når John Fogerty gir ut sin karanteneinnspillinger med familien under tittelen «Fogerty’s Factory», og har gjenskapt plateomslaget, med sine barn på plassen til de andre tre medlemmene i CCR den gangen. Shane, Tyler og Kelsy, henholdsvis 29, 28 og 19 år gamle.

John Fogerty,KUL Anm Musikk B:«Fogerty’s Factory»
KUL Anm Musikk C:BMG

Da samfunnet stengte samlet John Fogerty familien rundt seg, og begynte å legge ut videoopptak av hjemmeinnspillingene sine, som et ekte garasjeband. «Fogerty’s Factory» er ikke en nyinnspilling av «Cosmo’s Factory». Tvert imot, til tross for at han oppsøker sin gamle sangbok har han ikke valgt en eneste sang fra «Cosmo’s Factory» for dette albumet, selv om flere av dem er blitt framført på videoene som er lagt ut underveis.

###

«Cosmo’s» var en lagerbygning i Berkley der CCR øvde. Fabrikk-betegnelsen fant de andre medlemmene på fordi John Fogerty hadde en streng arbeidsmoral overfor sine bandvenner. Om det er like strengt i familien nå vet vi ikke, men det høres ut som de har det moro når de holder på. Det er fryd å høre råheten i opptakene, med en herlig gitarlyd som matchers Fogertys uforlignelige raspende røst. Det er aller morsomst å se alle opptakene, spillegleden, og fra gamlefar sjøl, den bestemte nødvendigheten av å gjøre dette. Dette «rocker», som vi pleide å si. Hør bare versjonen av «Tombstone Shadow», opprinnelig fra 1969, som er minst like bra som originalen, selv om Kelsy knapt nok hadde sittet bak trommene før dette.

Sent en kveld i vår tvitret jeg at hjemmeversjonen av «Fortunate Son» måtte være koronasesongens musikalske høydepunkt. Den ble ikke mindre relevant etter hvert, for det vakte mildt sagt oppsikt når den ble brukt på valgmøtene til Donald Trump. En sang om bortskjemte barn som er født med sølvskje i munnen og unndrar seg både militærtjeneste og senere å betale skatt. Det første verset handler om de som elsker å vifte med det amerikanske flagget, som står fram i rødt, hvitt og blått, men når presidenthymnen «Hail To The Chief» spilles retter kanonene mot folket. John Fogerty kommenterte hendelsen med at det var nøyaktig dette som skjedde i den mye omtalte episoden 1. juni der Trump fikk militær hjelp til å fjerne Black Lives Matter-demonstranter utenfor Det hvite hus, så han kunne spasere til en kirke like ved for å bli fotografert med en bibel i hendene. – Jeg synes det er rart at han velger denne sangene til et av sine møter, når det faktisk er han som er «Fortunate Son», mente Fogerty.

Nesten like sterkt inntrykk gjør deres versjon av «Lean on Me» av Bill Whiters, som døde like i forveien. Fogerty forteller først at mange ønsker at han ikke skal være «politisk», men han vil likevel hylle den unge generasjonen som har tatt til gatene i kampen mot rasisme, for samhold. Vi skal også huske på at den konsekvente distanseringen som denne familien tilsynelatende har praktisert har vært en politisk handling i seg selv i USA dette vanskelige året.

Patriotismen er det ellers ingenting å utsette på, som i 4. juli-versjonen av «Proud Mary». Ikke alt er spilt inn innendørs. Albumet begynner med «Centerfield», med familien helt alene på store baseballplassen Dogder’s Stadium (kapasitet: 56.000), på selveste 75-årsdagen til far sjøl (28. mai). Her fikk han omsider oppfylt drømmen om å spille «Centerfield», altså på midtbanen. Like morsom er deres versjon av Steve Goodmans «City Of New Orleans», der de har tatt med seg instrumentene ut, og framfører den for en forsamling husdyr. Enda et artig nostalgisk poeng kommer med «Blueboy». Sangen er opprinnelig fra 1997, Shane var med i den offisielle videoen som femåring, der han til slutt roper «det gjør vondt i ørene, pappa». Dette gjentar han nå, selv om han nok er mer komfortabel med det herlige bråket.

Jeg klarer ikke å la være med å komme tilbake til «Cosmo’s Factory» til slutt. Svært mange av «vi over 60» har et sterkt forhold til denne plata, fordi den, som de nevnte salgsrapportene understreker, var en plate svært mange hadde. Den bugner dessuten av singelhits. Creedence Clearwater Revival var også kjent for sin suverene sterke rekke av doble A-sider, altså med sanger som er like sterke på begge sider av singelplatene. Her kom «Travellin’ Band»/»Who’ll Stop The Rain», «Up Around The Bend»/»Run Through The Jungle» og «Long As I Can See The Light»/»Lookin’ Out My Back Door» på rekke og rad, i rask rekkefølge i første halvdel av 1970. Seks kvalifiserte hitlåter til sammen. Med 11 sanger til sammen er «Cosmo’s Factory» nesten et samlealbum.

Den eneste originalsangen som ikke kom på singel var åpningslåten «Ramble Tamble». Resten var coverlåter. Bo Diddleys «Before You Accuse Me», «Oobey Doobey» som hadde vært en hit for Roy Orbison, Arthur Crudups «My Baby Left Me» som Elvis Presley gjorde mest kjent, og en showstopper til slutt: Deres 11 minutter lange versjon av Motown-favoritten «I Heard It Through The Grapevine». Det er bemerkelsesverdig at John Fogerty spiller like rått og tøft 50 år etter.