Nye takter

Plateanmeldelse: Gundelach: «My Frail Body»: Verden av vellyd

Kai Gundelach er en av de mest særegne artistene i norsk musikk nå. Hans andre album bekrefter det gode inntrykket.

Dagsavisen anmelder

5

Gundelach

«My Frail Body»

U Ok?

Kai Gundelach (uttales fortsatt med k til slutt) fikk et lite gjennombrudd med låten «Spiders» i 2015, og ble til og med spilt i radioprogrammet til Pharrell Williams. Det er sånt som er et lite skritt isolert sett, men som gjør underverker for den videre omtalen – som denne artisten hadde fortjent uansett. Gundelach har også for lengst vist at han har mye mer å by på.

###

To år er gått siden debutalbumet «Baltus», som fikk en Spellemann-nominasjon i produsentklassen. Gundelach utmerker seg igjen som produsent, for det er virkelig eventyrlige lydbilder her. Men her er også Gundelachs nydelige stemme som er både høyt og lavt, i noen vidunderlige sanger, som selv om de i utgangspunktet høres enkle ut, blir spesielle i disse omgivelsene. Den mest kjente parallellen til Gundelach må være James Blake, med sine smektende sanger i alternative innpakninger.

Albumet begynner forsiktig med den lange instrumentalen «Forskjellige steder». Den kunne være et varsel om at Gundelach har gått langt inn i mer søkende områder, med ambient lyd og statisk støy. Men så kommer tittellåten «My Frail Body», med perkusjonist Bendik HK aktivt i kulissene. Den setter standarden for sangene som kommer, med mettede tekstlinjer og uvanlig fine meloditema, som bygges opp med eksentriske elektroniske lydbilder som gjør resultatet spesielt. Innimellom benytter Gundelach også anledningen til å minne om at han like gjerne kunne vært gitarist.

Mot slutten av albumet kommer sangen som kan ta ham ut til et enda større publikum. En duett med Aurora i «Cynical Mind». Ikke et opplagt frieri til hitlistene, men desto mer innholdsrik med sine advarsler mot forgiftede tankesett. Avslutningen «Obuli» er enda en instrumental, nå med Gundelach tilbake til som DJ for dansegulvene. Enda et av hans mange talenter.

Gundelach forteller at tittelsangen om «hans skjøre kropp» kom i en sykdomsperiode da han satt mye i vinduet og hørte på fuglekvitter. – Omgivelsene og naturen rundt oss manifesterer seg i kroppene våre, sier han i presentasjonen av albumet. Det kan bli interessant å høre hva slags sanger dagens krisesituasjon fører til hos alle verdens artister senere i år.

Les også: Hellbillies i luksuseksil heime (Dagsavisen+)