Plateanmeldelse: «Fadnes: Et gledelig gjenhør

5

Fadnes

«Fadnes»

Voices Of Wonder

Einar Stokke Fadnes var frontmann i Jim Stärk, en av gruppene som satte sitt preg på en ny gullalder i et nytt århundre i norsk musikk. Vi så tilbake til tida igjen i forbindelse med comebacket til Ephemera for et par uker siden. Jim Stärk tilhørte det samme sjiktet av talentfulle nye navn som likevel forsvant stille ut i årenes løp. Derfor er det like godt å høre igjen Fadnes i godt gammelt slag, som det var med Ephemera før påske.

Fadnes har ikke gjort noe radikalt nytt i tida som har gått. Han synger fortsatt visepop av det sofistikerte slaget, ettertenksomme sanger som livet som kommer og går, framført med stor innlevelse og overbevisning.

Les også: Men liveformatet var langt fra dødt (+)

Sangene er for det meste basert på akustisk gitarspill, et velprøvd sanger-og-låtskriver-uttrykk, men med et lydbilde som legger mer til helhetsinntrykket. Det er en sånn produksjon som høres helt strøken ut når den skal det, men som også har noen mer underfundige stunder, som i «I’ll Know There’ll Be A Time», der vi lurer på hva det er slags treverk som knirker i bakgrunnen. Fadnes har med seg Eugene Guriby som produsent og medspiller, og gjester som Lars Horntveth på diverse blåseinstrumenter og Tom Rudi Torjussen på trommer.

[ Følg Dagsavisen Nye Takter på Facebook! ]

Tekstene er skrevet i samarbeid med Herjulv Arnkværn, en sentral spiller i kulissene i Oslos musikkliv i de samme årene som Jim Stärk gjorde seg gjeldende. Uten å være veldig konkrete er det mange generelle betraktninger om livet og sånn, ofte med naturbeskrivelser som metafor, med både lavt skydekke, men også med solen på sin side. Sangene handler ofte om å finne holdepunkter i en forvirrende tilværelse, og føyer seg fint inn i samtida de ufrivillig er blitt en del av.