Plateanmeldelse: Erlend Ropstad : «Året som er over nå»

Erlend Ropstad

5

«Året som er over nå»

Indie

Den optimistiske uka midt i juni, da landet åpnet litt på gløtt igjen, var Erlend Ropstad den første vi så på scenen, med 200 mennesker på Salt i Oslo. Det ble en flott påminnelse om hvor fint det er å være på konsert. Ikke minst når det er denne mannen som går på. Det ble en lang turne, med 22 konserter på 19 steder, og alle ble tatt opp.

De fleste som har hørt Erlend Ropstad på scenen de siste årene, har nok hørt bandet som heter Erlend Ropstad, ei slags supergruppe med sterk tyngde, selv om det ikke er tvil om hvem som er hovedpersonen. Men vi skal igjen minne om at han et par ganger ble nominert til Spellemannprisen i viseklassen, før han gikk hardere til verks. Det er lenge mellom hver gang vi får høre ham i det ensomme formatet nå. Det er en annerledes, men stor opplevelse.

Les også:  Intervju med Erlend Ropstad

Ropstad har også gitt ut et par mer stormende singler i år, fra det kommende albumet «Da Himmelen Brant Var Alle Hunder Stille», som ifølge forhåndsomtalen låter så høyt og rått at det er lagt på vent til sangene kan komme til sin rett på de store klubbene. Platene hans kommer heretter ut på det hardføre selskapet Indie, som for det meste handler med tung metall. «Erlend Ropstad makes you think that rock was invented in the south of Norway», sto det her i avisa, her oversatt for det internasjonale presseskrivet hans, og det høres ekstra tøft ut på engelsk, om jeg skal si det selv.

Albumtittelen «Året som er over nå» er en fin oppsummering av en spesiell tid, men den spiller også på sangen «Natta som er over nå», som åpner albumet, med sangeren på piano. Siden veksler han mellom akustisk og elektrisk gitar, og vi får høre ekstra godt etter på den spesielle vibratoen som gjør stemmen hans spesiell. Her er flest sanger ved pianoet, som ikke var med i det hele tatt på konserten vi så, liksom for å understreke at han kan gjøre hva som helst nå. I «Før satt vi oppe helt til morgenen» viser gitaristen virkelig sine beste elektriske kunster.

Les også: Norges fineste julegate  (+) 

Erlend Ropstad har fått et stort og godt utvalg av sanger å velge mellom. Åtte sanger vi framhevet i anmeldelsen fra Salt i sommer er ikke med her. Det er en styrke som er få forunt, å kunne velge og vrake på denne måten, så den eneste innvendingen mot albumet er at vi kunne ønsket et par ekstranummer i tillegg til de ti som har fått plass.

Erlend Ropstad ble rammet dobbelt av omstendighetene. Forestillingen «Menneske, skjøre menneske» på Nationaltheatret, der han framførte sangene sine sammen med Nils-Øyvind Haagensens poesi, ble godt mottatt, men måtte stoppe etter ti forestillinger.

Les også: Plateanmeldelse: Girl In Red: «Two Queens In A King Sized Bed»: Har laget årets fineste nye julesang (+) 

Smittsomheten i disse sangene viser fortsatt en stigende tendens. Uansett omstendigheter er Erlend Ropstad inne i et vedvarende godt driv nå. Men det skal bli godt å se ham på hovedscener på store festivaler igjen, med fullt band for stadig større folkemengder. Mens vi gleder oss er det godt å kunne korte ventetida med dette albumet.