Nye takter

Plateanmeldelse: Enslaved: «Utgard» er til å få jernbeslått gåsehud av

Metallegendene i Enslaved søker perfeksjonen i ytterkantene med sitt nye album «Utgard».

Dagsavisen anmelder

5

Enslaved

«Utgard»

Nuclear Blast

Enslaved har alltid holdt seg i utkanten, og da mener vi ikke først og fremst opprinnelsen på Vestlandet og Bergen. Snarere har de musikalsk lurket i skyggene og holdt seg unna alle snarer som kan binde dem til etter hvert forslitte sjangere i metallverdenens mørkere områder, det være seg svartmetall, doom, thrash eller hva det nå måtte være. Enslaved er litt av alt dette også, men de er sine egne herrer, også på felttoget til «Utgard», den ytre verdensringen der jotnene bor og som har forgreininger til treet med røtter inn til selve kjernen av det hele, «the core of the Earth» som de synger i ett av albumets beste spor, «Flight of Thought and Memory».

Dette er nesten så man lurer på om Motorpsycho har møtt Pink Floyds onde stebror når deklameringen starter på fallrepet, noe som bdirar til at «Flight of Thought and Memory» blir en rockelåt med kort lunte og episk eksplosivitet.

Les også: – Det føltes på en måte som at jeg døde litt

«Utgard» er jotnenes rike, et sted mennesker og guder nødig vil forville seg ut til. Men det kan også ses på som et arnested for det underbevisste og en truende faktor for den skjøre balansen mellom elementene. Det er her, innunder de mørke fjellhamrene, maktforholdene skal forrykkes og ragnarok vil oppstå, og som utgangspunkt for et album fra et band som hele tida søker nye grenseposter utgjør denne nordiske arven et perfekt nedslagsfelt. Det starter med dype malmrøster og fortsetter slik man kan forvente fra Enslaved. Det vil si i overraskende retninger inn i rockens hardere sfærer, men til forskjell fra det siste knippet utgivelser er «Utgard» langt mer kontant, ikke så prog-dominerende, da heller med utkrystalliserte melodier, klare og overrumplende ideer og en produksjon som er så renskåren at det er til å få jernbeslått gåsehud av.

Anmeldelsen fortsetter under bildet.

Enslaved er klare med nytt album, utsatt siden i vår, kalt "Utgard". Det er album nummer 15 i rekken for metalveteranene. Foto:v Nuclear Blast / handout  NTB kultur

«Utgard» av Enslaved.

Håkon Vinjes keyboards har likevel ikke fått en mindre framtredende rolle, mens At man innimellom tenker på nyere David Bowie eller pop- og garasjeharmonier med utgangspunktet i sekstitallet når man hører en Enslaved-plate, er ikke nødvendigvis et dårlig tegn. Det siste blant annet på «Flight of Thought and Memory», og i starten på «Distant Seasons», en tidvis nydelig ballade som avslutter albumet med en storslagen finale.

Les også: Legendene har slått på strømmen igjen

Mest av alt er «Utgard» en plate som utvider rockens spennvidde, med gitarvegger og historisk gode soloer fra Ivar Bjørnson, som på «Storms of Utgard». Gjennomgående blir Bjørnsons spill festningsmuren som Grutle Kjellsons vokal bryter mot, og som i større grad enn tidligere sømløst veksler mellom sjangertro margbeinvokal og klare vokalpartier. Sammen med Vinje og Iver Sandøy viser Bjørnson og Enslaved en vokalstyrke som er unik i sammenhengen, og i særklasse målt mot andre band som har tre tiårs veteranerfaring. For eksempel høres dette godt på «Jettegryta», den første av albumets virkelige store låter, og «Sequence», en rockelåt med man kan tenke seg har et stort livepotensial når lightere og mobillys skal tennes.

«Utgard»s kjerne er ikke overraskende de sammenspleisede «Utgardr» og «Urjotun», et Edda-dikt i seg selv, om opprinnelse og fødsel og oppstandelse og erkjennelse, om lys født i mørket. Denne etter hvert synthdrevne sviren er noe helt for seg selv, et stormløp av en låt, men også like lett som den ulende vinden som blåser over heiene på høyfjellet, og igjen med et vokalspor som viser mye av bredden i Enslaveds og skaperduoen Bjørnson/Kjellsons kreativitet.

Les også: Anmeldelse Susanna: Fra Baudelaires avgrunn

Helhetsmessig er «Utgard» - bandets 15. album - på noen punkter som et ekko av Enslaved slik de framsto for over et tiår siden, men også et frampek som viser hvor relevante de fortsatt er, nyskapende i ly av sjangerfellene og med en blydrapert finger perfekt plassert på vår tids dystopiske, desillusjonerte puls, og det uavhengig av om man tar utgangspunkt i granittgrå sagn eller en teknologisk hverdag som spinner ut av kontroll. Uansett finnes mennesket i sentrum for det hele, enten som urkraft eller som potensielt offer, og «Utgard» blir i så måte Enslaveds eksepsjonelt vellykkede forsøk på å binde det hele sammen med en piskende hard knute av håndverk og visjoner.