Plateanmeldelse: Ellen Andrea Wang: «Closeness»: Hun er blitt en av landets fremste jazzartister

5

Ellen Andrea Wang

«Closeness»

Ropeadope

Ellen Andrea Wang er blitt en av de mest sentrale spillerne i norsk jazz de senere år. Bak seg har hun to sterke album i eget navn, flere gode utspill med gruppa Pixel, stor suksess med trioen Gurls, en lang rekke andre aktiviteter også, og vi venter fortsatt på den ferdig innspilte plateversjonen av «Sanger fra Land», bestillingsverket til Kongsberg i 2016.

På sitt nye album «Closeness» har Ellen Andrea Wang med seg den britiske gitaristen Rob Luft og den svenske trommeslageren Jon Fält. Selv om dette er gitt ut som et soloalbum, så er det utvilsomt et band med en sterk identitet vi hører her. Møtet kom i stand for en serie hyllestkonserter til den amerikanske basslegenden Charlie Haden i fjor. Dette er det ikke gjort noe poeng av i plateselskapets presentasjon av det nye albumet. De fleste låtene er da også Wangs egne.

«Closeness» er derfor en flott opplevelse i alle sine faser, enten bandet spiller dempet, melodisk og lyrisk, eller tar av i hardere driv. Produksjonen er krystallklar, slik at alle detaljer i samspillet kommer godt fram. Her kombineres alle krav til jazzmessige utfordringer med musikk som burde være lett å like for mange. «Closeness» varer i en hel time, men den tida går fort i så godt selskap.

[ Les også: Terje Rypdal tilbake med gode grep  ]

Ellen Andrea Wang synger på en versjon av den gamle spiritualen «Nobody Knows», som kommer med en såpass forandret melodi at den høres ut som en ny sang. «Strange Flower» utmerker seg med å kombinere alle krav til fengende melodi og utagerende spill i alle ledd. Her er også den korte «Venter på Ellinor», vakkert og følsomt til datteren som ennå ikke var født da albumet ble spilt inn, men som nå er med på bildet på forsida av albumet.

«Closeness» slutter med de mest konkrete sporene etter Charlie Haden. Hans egen vakre «Silence», som han spilte inn i en rekke forskjellige sammenhenger selv, og som Wang igjen setter sitt eget preg på med stemmen sin. Her er en vokalversjon av Ornette Colemans «Lonely Woman», som Haden spilte på det banebrytende albumet «The Shape Of Jazz To Come».

David Bowie og Pat Methenys «This is Not America», som Haden spilte inn med sitt sterkt politiske Liberation Music Orchestra, har også fått en egen tolkning. Helt til slutt gjør de den gamle folkesangen «Wayfaring Stranger», som Haden av og til gjorde for å minne om at han hadde vært countrysanger som liten.

[ Les også: Charlie Hadens store karriere ]

Arve Henriksen var gjesteartist på trompet på den «Closeness»-konserten jeg overvar i fjor. Man kan alltids savne hans bidrag her, men tenker ikke over det når Wang, Luft og Fält (et greit bandnavn egentlig) utfolder seg. Han skal dessuten være tilbake når denne konstellasjonen åpner Ellen Andrea Wangs engasjement som «Artist in residence» i ei hel uke i Molde neste sommer.