5
Dagny
«Strangers/Lovers»
Little Dagger
Vi må kunne si at det er en merkedag i popåret når Dagny Norvoll Sandvik fra Tromsø kommer med sitt første album. Hun har nemlig brukt den tida hun trenger. Dagny har vært her i mange år allerede. Hun ble kjent med singelen «Backbeat» i 2015, ble kåret til Årets nykommer på P3 Gull i 2016, nominert til Spellemannprisen som Årets nykommer før Spellemannprisen i 2017, men har ikke flere utgivelser bak seg enn at hun har fortsatt å være ny og lovende.
:quality(70):focal(955x745:965x755)/cloudfront-eu-central-1.images.arcpublishing.com/mentormedier/VXEOVMKTVAY5BBJ3KMYCWNL624.jpg)
Selv om vi på ingen måter undervurderer singlenes status i forhold til hele album går det an å si at Dagny med «Strangers/Lovers» tar det definitive skrittet over til de etablerte i den norske popmusikken. Stryk gjerne «den norske», forresten. Dagnys talent i det store spillet ble understreket da hennes «Love You Like That» fra 2017 ble brukt som utgangspunkt for amerikanske Katy Perrys verdenshit «Never Really Over» i 2019. Ikke at dette er noe Dagny trenger å stå ydmykt takknemlig med lua i hånda for. Det var Perry som hadde mest grunn til å være fornøyd, og dette ble også det første og beste sporet på hennes album «Smile» som nylig kom ut.
Les også: Stort intervju med Dagny
Dagnys eget album er også mer spennende Katy Perrys. I popklassen i 2020 er hun der oppe på toppen med Carly Rae Jepsen, Halsey og Dua Lipa (som hun skulle ha varmet opp for i Oslo Spektrum i vår). Dagny burde snart ikke behøve å varme opp for noen lenger.
Dagny holder seg for god til å komme med et samlealbum med singelhits fra de siste fire årene, men har laget et slags konseptalbum som følger utviklingen i et forhold, fra den første oppturen til alt det som dessverre ofte kommer etterpå. Dette er ingen original idé i seg selv, men det understreker viljen til å bruke albumet som en samlende idé, og legge arbeid i det.
Første halvdel av «Lovers/Strangers» kom ut i vår, som «Side A». Nå er helheten komplett. Det viser seg å være en viss forskjell på de to platesidene, selv om det ikke er sikkert vi ville lagt merke til det, om hun hadde forklart det på forhånd. Side A har mange yrende forelskede sanger, og slutter med «Tension», med sitt «forever and ever and ever». Sånn skal det altså ikke fortsette. Side B begynner med «Moment», med en «easy come easy go»-holdning som snart skal snu seg til det verre. Dette er imidlertid ingen B-side i gammel singelforstand. Heller ikke i moderne programmering av album, der vi dessverre ofte fornemmer en fallende tendens i attraktiviteten. Sangene til Dagny er stadig mindre oppstemte utover på albumet, mer ettertenksomme, men likevel med det store løftet intakt her også.
Les også:Lilja er høstens musikksensasjon
Albumet er blitt til sammen med flere komponister og produsenter fra inn- og utland, men Dagny har lagt grunnlaget for alle sangene selv, med en smart popteft som ikke mange andre kan matche.
De to første sangene, «Come Over» og «Somebody» er produsert, sistnevnte også skrevet, med Rat City. Dette er teamet som før var kjent som Donkeyboy, og begge sporene har den sikre hitforståelsen som de har utmerket seg med før. Et høydepunkt på side B er «Please Look At Me», med sin spenstige tablas-aktige rytme, skrevet og sunget sammen med Emile Hollow, lovende talent fra Vinterbro som markerte seg på Bylarm i vinter. Helheten er ivaretatt av Thomas Kongshavn som «eksekutiv» produsent, som vi også kjenner fra låtene til Karpe og Emilie Nicolas. Det er i dette sjiktet Dagny etablerer seg nå.