5
Childish Gambino
«3.15.20»
mcDJ
Vi teller fjerde, og angivelig siste albumet for Donald Glover, alias Childish Gambino, skal vi tro ham selv. Mannen som både er sanger, rapper, komiker, serieskaper, produsent og skuespiller, kjent for sin Golden Globe-vinnende serie «Atlanta». Videre snakker altmuligmannen gjerne om politikk, som rasisme, vold og våpenpolitikk, noe som effektivt ble kommunisert gjennom verdenshiten «This Is America», låta som i Dagsavisens årlige oppsummering Kritikertoppen ble kåret av norske kritikere til Årets låt i 2018. Og Glover adresserer gjerne samme tematikk denne gang. I tragikomisk, satirisk stil, men i kontrast til førstnevntes mer aggressive form og stil, er det løst som en harmonisk downtempo-låt: «Dont worry 'bout tomorrow. The violence. Violence» synger han flerstemt med seg selv på refrenget, som om han hadde disco i slow motion for seg selv på en eksotisk øy langt vekk fra koronakrisa. Det beroligende organiske sounden og arrangementet er gjennomgående for de mange passasjene albumet tar.
Les også: Childish Gambino tok storeslem under Grammy-utdelingen
På forrige album, «Awaken, My Love» fra 2016, forlot han rappingen, til fordel for en sterkt funk-prega utgivelse, tydelig inspirert av George Clinton og Parliament/Funkadelic – noe som tidvis kunne høres noe hermende ut, i stedet for å integrere det i sitt eget sound. Denne gangen virker det som Donald Glover har gått lenger i å fusjonere inspirasjonen fra sine funk-helter og sound, med både sitt eget uttrykk, og inntrykk og inspirasjoner i samtida.
Kanskje det har hjulpet med flere bidragsytere og produsenter denne gang, foruten sin trofaste produsent Ludwig Göransson. Etter «Black Panther» og «Creed»-filmmusikk-samarbeidene med DJ Dahi (hitmaker for blant andre Drake, Mac Miller, til Vampire Weekend), ble det naturlig at Dahi ble med på dette prosjektet, som har foregått i over to år. Men også den langt mer ukjente Chukwudi Hodge (som til tross for sine fete og sofistikerte produksjoner, har bare litt over 1000 følgere på Spotify), har bidratt på flere spor.
Les også: Plateanmeldelse: Ephemera: «Seasons»
Og reisen, den byr på en rekke uforutsette svinger – nær sagt hvert eneste spor tar uante vendinger, starter og stopper midt i en annen, som om det var for å konfrontere en utålmodig lytter som klør etter å trykke på neste låt. Låttitlene er forresten klin mulige å huske. Foruten tre spor, er de titulert etter tidspunktet de dukker opp i den 57 minutter lange lytteseansen.
Det kan virke som noen prøver å være utilgjengelig her, men de stilistiske valgene går ikke på kompromiss med et fengende og melodisk pop-sound: Her dukker for eksempel Ariana Grande opp på samme spor som sender meg rett til Riz Ortolanis legendariske 80-talls trommesynth for kultklassikeren «Cannibal Holocaust». Et annet eksempel er «12.30» som starter som en kul downtempo-låt, før den litt over halvveis slipper kontrollen og sklir ut i en rekke vokaler og lydspor som reproduserer seg selv som nye ekko i hverandre, og spinner ut i verden på en bekymringsløs sky – eller sopptur. Så legger den seg glatt og smidig inntil «19.10», som stiller med en beat som gir stikk til Timbaland/Timberlake-samarbeidet på midten av 00-tallet.
Hvis dette faktisk er siste albumet som kommer fra denne kanten, er det synd, for det er noe av det mest eksperimentelle og uforutsigbare Glover har gitt ut som samtidig har tydelig fotfeste i pop og r & b.
Les også: Plateanmeldelse: Gundelach: «My Frail Body»
Jeg kjenner eimen av Kanye Wests syke univers av destruktivitet, angst og desperasjon, som passer godt med Glovers teft for tragikomiske tekster, og musikalske politisering, og gir seg særlig til kjenne på «32.22». Den stadig tilbakevendende forvrengte stemmen blir som en harselering over hva som er virkelig og ikke, i dagens data- og algoritmebaserte markedssamfunn. Det blir et av flere foruroligende elementer som ulmer innimellom det bekymringsløse, gla’-psykedeliske uttrykket som samtidig inviterer oss til å gi slipp på virkeligheten for en stund, i en tid der alt nesten ser ut til å gå til helvete.