Nye takter

Perfekt pop

The Loch Ness Mouse er stadig mindre alternative, stadig mer attraktive.

Dagsavisen anmelder

5

The Loch Ness Mouse

«The Loch Ness Mouse»

Voices Of Wonder

Loch Ness Mouse er et knapt gode i norsk popmusikk. Dette er bare gruppas femte album på 18 år, det går stadig lenger mellom hver gang, og nå er sju år gått siden det forrige: Det utsøkte «New Graffiti», der gruppa endelig fant et uttrykk som ga dem en egen identitet. Nå de nå kommer med et selvtitulert album så langt ute i historien kan det være en indikasjon på at gruppa synes de endelig har funnet seg selv.

The Loch Ness Mouse begynte med skranglete alternativ poprock, på plateselskapet Perfect Pop, som ga ut musikk som ikke hørtes helt perfekt ut teknisk sett, men som tilstrebet perfeksjonen i fengende omgang med gode sanger. Med tida har gruppas frontmann Ole Johannes Åleskjær staket ut en klarere retning for gruppa, en retning som kler dem godt i takt med ei tid der de har blitt stadig flinkere til å spille. Når de nå spiller «Bamboo» er det virkelig perfekt pop vi hører.

The Loch Ness Mouse lager en lys og luftig lyd. Med en slags strøken 80-tallsstemning, i positiv forstad, uten store poseringer og syntetiske smell, Gruppa sammenligner seg selv med Prefab Sprout, de har til og med tatt et bilde der Åleskjær, gjestesanger Sondre Lerche og medhjelper Emil Nikolaysen gjenskaper omslaget på albumet «Steve McQueen». I noen låter er inspirasjonen veldig tydelig, og når sånt ikke samtidig blir patetisk er det godt gjort.

Les flere musikkanmeldelser på Dagsavisen.nos musikkseksjon Nye Takter 

Ole Johannes Åleskjær synger sangene sine fint sammen med Christina Høgetveit. Han har skrevet dem sammen med broren Jørn, som ikke spiller i bandet lenger, bortsett fra å kline til med en sterk solo på «Epoxy». Jørn ga for øvrig ut et godt omtalt soloalbum i fjor. Tekstene til Ole Johannes er stemningsmettede, med mange referanser til musikkens gleder og annen kulturell påvirkning. Ikke minst i «Simple Song For A Bookstore», som begynte som en hyllest til Tronsmo da det så litt mørkt ut for bokhandelen en stund.

The Loch Ness Mouse Har ikke latt seg friste til å hente inn elementer fra den lille «The Jazz EP», som kom mellom de to seneste albumene. Så pent som de låter nå kunne noen små frigjørende elementer spisset plata enda litt mer, men likevel klarer Loch Ness Mouse seg helt fint på den nye lydens egne premisser.

• Slippes 22. januar.