Bandet Peevish Penfriend med Snorre Valen t.v gir ut plate. Foto: NTB

Pennevenner uten politikk

Snorre Valen er musikeren som ble stortingspolitiker for SV. Men i bandet Peevish Penfriend slipper han ikke til på tekstsiden.

- Det er derfor låtene våre er korte, gliser vokalist Joakim Slettebak Wangen, som har skrevet hoveddelen av tekstbolken på de korte, punkrockinspirerte låtene på debutalbumet «Home for Evangelical Boys».

De seks trønderne i bandet sitter på baren Etoile med utsikt over Løvebakken. Bandets tangentmann, Snorre Valen, vakkert antrukket i brun dress og lakksko langt unna rockerølp, trekker litt på det.

- Jeg har vært redd for å blande, men det går fint. Jeg har vært musiker lenger enn politiker, sier Valen.

Han fastslår at han ikke «drar politikk inn i bandet» og derfor holder seg unna å skrive tekster også.

- Politisk aktivisme fungerer dårlig i band. Det kunstneriske uttrykket er overordnet.

 

- Musikken kom først

Riktignok er platetittelen inspirert av et guttehjem bandet så i Ramallah, under Palestina-turneen som Peevish Penfriend la ut på i 2009. På samme tur kom også inntrykkene bak låten «Um Kamel». Den handler om en gammel kvinne i Jerusalem, som er kastet ut av huset sitt flere ganger - men som nekter å dra, og nå bor i et telt på en containerplass.

- Der spilte vi. Der var det ikke strøm, men det løste de ved å kaste to kroker over nærmeste høyspentledning, sier Joakim, som understreker at det ikke er noen kampsang.

- Derimot er det nøytrale betraktninger om det vi så og folk vi møtte. Det snakker like sterkt som noe annet. Musikken kom først for oss, og vi har aldri vært noe Rage Against The Machine - selv om vi alle er engasjerte, sier han videre - og peker på låttitler som «Smoke The Filter» og «Regular Toothpaste».

Gitarist Jonny Wiggen fastslår: - Det skal være morsomt!

 

Bikerfavoritter

Selv om Peevish Penfriend har holdt på med nåværende besetning siden 2008, tok det tid før debutalbumet fant sin form.

- Vi satset mest live, sier Wiggen.

Bandet bygget seg opp et solid liverykte, og ble i tillegg til mer forventede spillesteder også en favoritt hos lokale MC-klubber og bluesklubber.

- De booket oss mye. En gang var vi på vei til en konsert på Ørlandet, trodde vi. Så viste det seg at det var Midtnorsk mesterskap i blues, som vi vant - til tross for at vi spiller rett fram rock n‘ roll. Vi endte i NM i blues på Notodden, sier Joakim Slettebak Wangen.

 

Strammet opp

Peevish-gutta likte sitt skranglete uttrykk. Men produsent for debutplaten, Jonas Skybakmoen fra Johndoe, strammet opp og skar inn til beinet, der han hentet ut de sidene ved bandet han syntes var deres beste.

- Å lage et album krever klarsyn. Resultatet ble helstøpt, noe som også gir oss mer å gå på live, sier Snorre Valen.

De har allerede fått et par femmere på hjemmebane, blant annet av Adresseavisen, som kjørte referansen «Backstreet Girls‘ punktilnærming til gitarbluesen låner groove og twang fra ørkenrock, energien til Hellacopters, og hinter mellom linjene til vintage Alice Cooper».

Så må Valen løpe av gårde på lakkskoene til Stortinget - mens de to gjenværende Peevish-utsendingene tar seg av resten av pressedagen. Komitémøter ruler over bandgreier, men det tar ikke Wiggen og Slettebak Wangen så tungt.

- Det blir nok mer problemer med at noen i bandet er blitt småbarnsfedre! (NTB)