Øyafestivalen 99: «En rockefestival med stort potensial»

Øyafestivalen feirer i 2019 jubileum, og starter markeringen med mottagelse i Rådhuset og slippkonsert i Oslo på dagen 20 år etter at den første festivalen ble arrangert.

Øya-sjef Claes Olsen har i ettertid innrømmet at det var bare 800 som fant veien den regnfulle junidagen i 1999, og ikke 1.250 som de oppga den gang. Men mange av bandene som spilte på Kalvøya har i likhet med festivalen som senere har holdt hus i Middelalderparken og nå på Tøyen, vist at de hadde framtida for seg.

Her er rapporten fra den aller første (endags)festivalen som sto på trykk i Dagsavisen søndag 27. juni 1999, under tittelen «Regn med Øyafestivalen». Den spådde festivalen en langt lysere framtid enn regnværsdagen først kunne tyde på.

Les også: Se bildene fra Øyafestivalen

Artikkelen fortsetter under bildet.

Bigbang med Øystein Greni i front på scenen for 20 år siden, da de ble et høydepunkt under den første Øyafestivalen, i 1999. Foto: Mikaela Berg

Regn med Øyafestivalen

FESTIVAL

Øyafestivalen 99

Kalvøya

Publikum: Ca. 1.250

Det var til å grine av, og det var kanskje det arrangørene av historiens første Øyafestival gjorde. Bare timer før PA-anlegget ble slått på hadde fullmånen lyst opp sommernatta, men da morgenen kom silte regnet surt og halvlunkent ned over både Kalvøya og humøret.

Likevel viste debutanten seg som en rockefestival med stort potensial, med et ungt og villig publikum som holdt festivalånden høyt hevet til tross for værgudenes miserable samarbeidsvilje. Da Bigbang gikk på som det sjette bandet viste de seg nok en gang som overlegne scenemestre.

Selv med en knekt finger utløste gitarist Øystein Greni varmen i tilknappede knokler og bredte festivalstemningen ut over den noe glisne gressletta på Kalvøya. Med det fikk Øyas siste etappe med de mer kjente bandene Madrugada, Palace Of Pleasure, We, Wunderkammer og Gluecifer, drahjelp så det holdt.

Når det er sagt, holdt samtlige band som spilte før Bigbang et usedvanlig høyt nivå. Teknikken fløt perfekt og regnet holdt etter hvert pusten, og et jevnt tilsig av paraplybevæpnede folk gjorde at arrangør Claes Olsen så smått kunne håpe på et budsjettforlik med publikum.

– Det som er kjipt er at vi ikke får etablert Øyafestivalen med solskinn. Hadde det vært fire tusen her så hadde vi kapitalen til neste år, men når det kommer så mye mennesker selv i dårlig vær er det grunnlag å bygge videre på. Neste år skal vi utvide uansett, sa Olsen.

– Vi har skrevet noen nye sollåter, trøstet det frittolkende jazzensemblet Jaga Jazzist, men heller ikke deres svingende og hvitkledde uskyldsjazz gjorde trykket ovenfra noe lettere.

Artikkelen fortsetter under bildet.

(Faksimile fra Dagsavisen)

Uansett viste Øyafestivalen at det er fullt mulig å stable på beina en profesjonell rockefestival med kun nye og kommende stjerner fra den norske bandfloraen, som samler folk og som setter premissene for hvordan man kan skape samling mellom et nysgjerrig publikum og tilveksten i norsk rock. Ironisk nok skjer dette på Kalvøya i Bærum, et tradisjonelt festivalsted der helt store verdensnavn som Neil Young og Bob Dylan har vært nøkkelen til spørsmålet om suksess.

Derfor ble Øyafestivalen noe helt annet. Et friskt og etterlengtet pust i Osloområdet, med en mindre scene og et mindre og mer intimt festivalområde. Intimiteten stedet innbød til bidro også til at publikum koste seg i regnværet og i møtet med band som i utgangspunktet er ukjente for massene.

Ola Fjelldal hadde for eksempel slått opp Kalvøyas mest gedigne lunsjbord, og så ikke ut til å ta nærmere notis av det dårlige været.

– Vi trodde det skulle bli sol, men nå må vi gjøre det beste ut av det. Det er en dødskul profil på denne festivalen.

Tekst: Mode Steinkjer

(Festivalrapporten sto første gang på trykk i Dagsavisen 27. juni 1999)

Les også: Motorpsycho som bestilt til Øyafestivalen

Artikkelen fortsetter under bildet.

The Richochets klagde over nachspiel natta før og strenger som røk på glansnumrene, men ble likevel den første virkelig store bandåpenbaringen i Øyafestivalens historie. 20 år senere blir de å se på Øyafestivalen i Tøyenparken. Foto: Mikaela Berg

Disse spilte på den første Øyafestivalen:

Bronco Busters

Jaga Jazzist

Les også: Jaga Jazzist topper laget

Richochets

P.I.K.E

Cato Salsa Experience

Bigbang

Les også: Bigbang slår til igjen

Midnight Choir

Wunderkammer

Palace Of Pleasure

Madrugada

Les også: Madrugada: Mektig i parken

We

Gluecifer

Les også: Gluecifer: Tilbake på rocketronen