Nye takter

Og nå for noe helt annet fra Karpe

Karpe (Diem) slår gjerne til hurtig og uventet. Deres nye framstøt er et halvtime langt «raphørespill», men fortsatt med låter det går an å hoppe litt opp og ned til.

Dagsavisen anmelder

5

Karpe

«SAS Plus/Sas Pussy»

Apen & Kjeften

###

«I 2019 starter noe helt annet». Slik slutter den offisielle biografien til Karpe, duoen som før var kjent som Karpe Diem. Nærmere presentasjon er vel unødvendig, for Karpe har kommet i en klasse for seg selv i nyere norsk kulturhistorie. Nå har det vært stille i et helt år. Sist vi hørte fra Chirag Patel og Magdi Ytreeide Abdelmaguid gjaldt det «Heisann Montebello»-prosjektet deres, låter, videoer og konserter som ble en «helaftens» film til slutt. Denne gangen er de ikke noe å se på. Bare en halvtime med ny lyd, som på mange måter er noe av det dristigste de har gjort.

«SAS Plus/SAS Pussy» beskrives som et «rap-hørespill». Det presenteres som et sammenhengende spor som varer en halv time, riktignok med individuelle låttitler, men denne utgivelsen fra Karpe er ikke ment som noe man hører på sånn litt til og fra. Dette må være progressiv hip hop, slik de beveger seg med store skift i takt og tone, men med en sammenhengende, riktignok svevende, tanke bak. Det begynner med hvordan det er å sitte i et av de beste flysetene, med vindusplass, og se bort hver gang «svartinger» (deres ord, ikke mitt) kommer forbi. Med en slags skyldfølelse, må vi regne med, siden Chirag og Magdi nå proklamerer at de skal fortelle om «klassereisens medgift».

Møt Tommy Tee i portrettet: – I en ideell verden hadde vi ikke hatt hip hop (+)

Karpe avslører ikke eksplisitt hva de legger i tittelen «SAS Plus/SAS Pussy». Om pussy er seksuelt ladet, om det er i betydning feiging, eller bare en energidrikk av samme navn, det får vi bare forundre oss over. «SAS Plus» er derimot et kjent begrep, et av de mest hverdagslige eksemplene på forskjell på folk, som har vært et sentralt element i arbeidet til Karpe Diem i alle år. Tekstene kommer på en egen nettside, med lenker til forklaringer av mange begrep, men også mange lenker som bare må være forslag til tolkninger. Karpe har aldri vært helt opplagte i sin formidling av lyrikk.

Åpningen, tittellåten, bygger seg opp med storartet fengende elektronisk dansemusikk, med Emilie Nicolas som synger refrenget «Vi’kke bli hore/Og vi’kke bli mat/Atte katte noa whiskas». Dette er det nærmeste vi kommer en hitlåt her. Men det er også fullt trykk i det personlige dramaet «Zalil», og «§393», som er en lang harang om duoens forhold til platebransjen. Den nevnte paragrafen refererer til «grov regnskapsovertredelse» i Norges lover, men Karpe går ikke i detaljer.

Den elektroniske kraftballaden «Moscot og Dior» dreier seg rundt noe så trivielt i denne sammenhengen som lengsel og kjærlighetssorg. På samme måte tar «Lock’n’Load» opp store problemer på hjemmefronten. Noen litt nye sider av Karpe her. Vi får flere rapporter fra privatsfæren til Chirag og Magdi, som også avslører at de har sagt nei til «Hver gang vi møtes» flere ganger. Si ja neste gang, da! Det ville være en døråpner for flere interessante stemmer som kunne hatt et ord med i laget.

Men låter det bra? Rent sonisk altså? Produksjonen er igjen av Aksel «Axxe» Carlson og Thomas Kongshavn, og utnytter en i allmennheten undervurdert del av hip hop: At det lydmessig er åpent for alt mulig, på en måte som er uhørt i andre sjangere. Dette åpner også nye muligheter for Karpe, når de nå i større grad tar med seg inspirasjon fra desi (det indiske kontinentet) og arabisk musikk. Duoen introduserer også en tredje mann med mikrofon her. Den 19 år gamle sangeren og rapperen Isah fra Stavanger, som utover i spillet tilfører stemmeprakt, og legger en ny dimensjon til uttrykket til Chirac og Magdi.

Les også anmeldelsen av Karpe-filmen «Adjø Montebello»: Storslått forvirring 

Når Karpe beskriver sine klassereiser, for ikke å snakke om sine reiser mellom forskjellige kulturer, er det ekstra fint med språklige finesser som «herlig å gli ut av landsbyen med et Klæbo-klyv», eller «bisatte den izzaten» - izzat her sannsynligvis som en æresbegrep. Så er her også flere gode remser, som «jeg e’kke redd for snuten/Jeg e’kke redd for gluten/Jeg e’kke redd for Putin/Jeg er redd for uten/de jeg alltid har».

Karpe kommer tilbake til «SAS Pluss/SAS Pussy»-begrepet til slutt, og til linjene «fake news/fake muslim/hei kunst/hei kunstig». Det kan hende at det ikke vil bli oppfattet som god merkevarebygging i flybransjen, men det er vanskelig å høre konkrete politiske provokasjoner av navngitte personer eller institusjoner denne gangen. Bare noen selvironiske betraktninger om hvilke butikkjeder man handler hos når man har kommet seg opp og fram i popbransjen.

«Rap-hørespillet» til Karpe er altså ingen lettfattelig fortelling. Det er også nevnt at dette er første del av et større opplegg, så hvordan dette utvikler seg gjenstår å se. I dagens musikkøkonomi er det også verdt å legge merke til at duoen med dette lange sporet kunne fått ti ganger så høye strømmeinntekter ved å lansere alt som enkeltlåter. Karpe har sannsynligvis råd til sånt.